Det har blitt lite blogging for tida, men det har sine grunner: Eksamen er i gang. Dette er en liten videoblogghilsen fra meg, mens jeg venter på få livet mitt tilbake igjen.

Helvetesukene mine har begynt. Om to uker har jeg to eksamener dagen etter hverandre, og så er det ti dager før den siste. 20. desember har jeg juleferie… og jeg er ør i hodet allerede, det lover ikke godt…

Men uansett. Denne uken har jeg gått ned 900 gram til, så halvannen kg på to uker. Fettprosenten har også gått ned 2,6% eller noe slikt. Dette funker, dette, nå må jeg bare prøve å få det til å gli sømløst inn i eksamens- og julestresset. I dag gikk jeg på tredemølla en times tid mens jeg leste, så det skal gå. Det SKAL gå, jeg kan ikke sitte her i sofaen og spise marsipan og lese det uendelige, vanvittige pensumet nå.

Første uke på tasegsammen-regimet høsten 2011 er i havn, og jeg kan med glede meddele at jeg har gått ned 600 gram (hvilket er særdeles bra, med tanke på at dette sammenfalt med det desidert tyngste punktet i syklusen). Jeg klarte målet med 4 timers aktivitet, og jeg har loggført hva jeg har spist for å sjekke at karbonivået er der det skal (mellom 50 og 100).Der er det stort sett, et par dager måtte jeg faktisk spise litt ekstra for å få det opp over 50.

Nå som livet mitt begynner å lande littebitt (sånn mens vi venter på de neste tre eksamenene og juleforberedelser, mener jeg), er det på tide å ta tak i helse og kosthold igjen. Det har nemlig sklidd litt ut nå under det verste stresset, beklageligvis, og jeg trenger virkelig å få orden på det og å få det til å funke i den hverdagen jeg faktisk har.

I beste multitaske-ånd har jeg til og med bestemt meg for å videoblogge mye mer, og her er dagens tale fra bilen, på vei til helsestudioet.

Jeg hadde tenkt å oppdatere her oftere. Jeg hadde virkelig det. Men så skjedde tre midteksamener samtidig med to tantebarnbursdager og en egetbarnbursdag (med barneselskap OG voksenselskap), og så var det Halloween dagen etter det var over, og så har man ikke fått trukket pusten i noen nevneverdig grad før nå.

Det er min store, store glede å melde at min flere måneders lange skrivesperre nå er oppløst og borte. Det er bittelitt trist å samtidig melde om at dette skjer i det samme øyeblikk som jeg liksom skal konsentrere meg om midteksamen i tre fag. Jeg vet jeg lovet meg selv å aldri foreta dette stuntet igjen, men ja – jeg var så dum at jeg tok på meg 10 ekstra studiepoeng dette semesteret også. All min hjernekapasitet har i dag blitt brukt opp på å analysere et dikt til hjemmeeksamen i litteratur før 1900, og til å finne ut av de norrøne kasusformene i gitte setninger.

Etter en sommer hvor ting har gått litt ut av sporet, og etter en høst hvor søtsuget dessverre har dominert mer enn det som godt er, har jeg innsett to ting.

1. Jeg blir dritdårlig av det mange ville ønske å kalle “normalkost”

og 2. Jeg bør komme meg tilbake igjen på steinalderkost.

Steinalderkost kan sies å være en variant av lavkarbo, i og med at man kutter ut korn, mais, poteter og ris, men man kutter også ut erter, bønner og linser, samt all prosessert mat. Til gjengjeld spiser man kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, bær, nøtter… og jeg spiser også meieriprodukter, fordi jeg vet jeg tåler det veldig godt. Jeg teller ingen kalorier, og jeg teller ingen karbohydrater. Men jeg er veldig nøye på kjemikalier, e-stoffer og ting jeg ikke vet hva er.

I dag skal tantebarnet mitt sin toårsdag feires, og i gave får hun en deilig pixielue med hals, strikket i dobbelt alpakkagarn. Den tok meg omtrent en dag å strikke, og oppskriften var veldig, veldig enkel. Den finner du her – også med engelsk oversettelse, om du skulle trenge det.

Av mangel på en toåring å ta bilde av, fikk jeg låne min egen fireåring som stilte villig opp på fotoshoot. Lua er ribbestrikka og veldig tøyelig, så selv om den passer godt til henne, håper jeg veldig den passer til toåringen den er tiltenkt også. Uansett så vil hun jo vokse inn i den etterhvert.

So, it’s been a week on the Get Off Your Broom Fitness Challenge, and I can happily announce that I’m actually doing this. It’s been a weird week for me, with ovulation fatigue, cramps and whatnot, but I finally managed to get out for a few walks. It’s not much, I’ve walked about 10 km this week, but it’s a start.

What’s more important, though, is that I’m back on strictly paleo again (or lacto-paleo, to be exact). This summer I haven’t been doing my job to nurish my body, and while I haven’t actually gained weight during my starch binges, it has completely wreacked havoc on my well being and energy levels.