…når man bare MÅÅÅ putte noe i munnen, uansett hvor rart det er! 
Jeg tror jeg skal la disse bildene tale for seg selv:
Nydelige lille huldra mi. 
Archive for July, 2008
Det er ikke alltid like greit…
Posted by Jeanette on July 12th, 2008
Norsk natur til barna!
Posted by Jeanette on July 12th, 2008
Det hender at jeg kommer over noe nytt som gjør meg inni hjerterota glad. Det begynner ofte med en bitteliten tanke om at “tenk om bare” – og så undersøker jeg, også viser det seg at det kan bli enda bedre enn jeg hadde håpet!
OK. Jeg skal slutte å snakke i gåter og komme til saken.
For saken er nemlig den at jeg er veldig glad i den norske naturen. Jeg fryder meg hver gang norske rovdyr dukker opp i media i en positiv kontekst, og ett av mine hemmelige ønsker er å møte ei gaupe i levende live. Tenk, for en opplevelse det ville vært!
Men jeg er også litt bekymret for hvordan dette skal gå. Det er sterke krefter i sving for å utrydde og holde disse artene så langt nede som overhodet mulig, og den fremtidige generasjon er betraktelig mer bevandret i savannens dyrearter enn den norske skauens. All ære til Disney og Løvenes Konge, men vi har også mye å være stolte av her til lands. Det må vi ikke glemme.
Derfor blir jeg altså så innmari, innmari glad noen ganger. Som i dag. For jeg har nemlig funnet en hel serie med hånddukker med dyr fra den norske naturen! Der finnes alt fra ekorn til gaupe, fra snøugle til sel – og jeg skal kjøpe dem selv til Vilde så fort hun blir stor nok. De har jo tilogmed en dobbel verdi, siden det faktisk er hånddukker som stimulerer litt ekstra til kreativ lek og rollespill. Tenk hvor mye morsomt man kan ha med dem, og tenk så mye ungene kan lære om disse dyrene!
Tenk om dagens barn kan utstyres med en kjærlighet til og en forståelse av norsk natur!
Jeg har lagt dem til i vår Amazon-lekebutikk, og det er meg herved en meget stor fornøyelse å kunne tilgjengeliggjøre dem bittelitt mer for Norges hjemmemammaer!
EDIT: Nå har vi også fått nydelige, naturtro bamser fra Wild Rebublic i vår nettbutikk. Du finner dem her!
Min aller første vaskenøttevask
Posted by Jeanette on July 11th, 2008
I dag sitter jeg her foran laptopen min og er særdeles godt fornøyd med meg selv. For selv om gulvet er sånn passe rotete etter at Vilde har lekt rundt med absolutt alt hun eier på én gang, så har jeg faktisk kommet ajour med klesvasken i dag.
Og ikke bare det, kjære leser. Jeg har sågar gjort det på en måte som påfører natur og miljø minimal skade – faktisk er min eneste synd at jeg har brukt strøm på å gjøre det! Og klærne er bemerkelsesverdig rene, til tross for at Omo herved er førtidspensjonert.
Jeg ble veldig spent når Vildepappaen kom inn døra med en pakke fra Nigel’s Eco Store1 i dag. I den var det en liten pose. En slik en:
Vaskenøttene mine! Jeg hadde regna med at det kom til å ta litt lenger tid siden de skulle helt over kanalen fra England og hit, så jeg ble litt ekstra glad over å få dem så raskt. Bare noen få dager tok det, faktisk.
Selv om det kanskje er en liten overdrivelse å si at jeg formelig bykset opp trappa i min iver etter å sette på en klesvask, er det ikke så veldig langt fra sannheten. Først en mørkvask, siden det var det mest prekære. 6-7 nøtter i den lille posen som fulgte med, 10-15 dråper av den bergamotolja jeg nesten ikke har fått rota meg til å bruke, og inn med klær og nøtter. 60 grader. På.
Ut kom klærne etterpå. Minst like rene som de pleier å være. Men jeg hadde ikke forventa hvor RENT det skulle lukte av dem! Jeg hadde nemlig en klesvask fra før hengende til tørk her, så jeg fikk et skikkelig sammenligningsgrunnlag. Først en god sniff av vaskenøttvaska t-skjorte med eterisk olje. Nydelig, rent og friskt. Og så en like god sniff av morgenkåpa, som var full av skyllemiddel og såperester… og jeg synes det lukta som om noen hadde tømt ei parfymeflaske over den, så hodepineintens var lukta i forhold.
Dette er nesten for godt til å være sant, tenkte jeg, og forsvant opp igjen på badet for å sette dem på den store styrkeprøven: Hvitvask. Klutene til Vilde, som nå har som sin hovedoppgave å fjerne tomatgulrotmiddag fra hennes tannlause, men å, så blide åsyn.
Egentlig står det på pakka at nøttene kan gå tre ganger på 40 grader, to ganger på 60 og én gang på kokvask, men jeg hadde ikke hjerte til å kaste dem etter bare en eneste runde selv om hvitvasken skulle til pers. Så jeg la inn nøtteposen som den var etter forrige vask, og håpet det beste.
Og vet dere hva? Klutene ble nøyaktig like rene som de ville blitt med helt vanlig såpepulver. Jeg er forbløffet. Og veldig fornøyd.
For ikke bare er klesvaskhaugen beseiret og klærne rene til vi drar på ferie på onsdag, men jeg har også gjort det på en måte som skåner naturen. Vaskenøtter vokser nemlig på trær! I skallet sitt har de saponin, som frigis som naturlig såpe når de kommer i kontakt med varmt vann, og i India har de blitt brukt i århundrer.
Ravi har rett. Det føles så bra!
EDIT: Nå kan du kjøpe vaskenøtter i Hjemmemamma.coms nettbutikk!
- Ja, jeg vet man kan kjøpe dem i Norge også. Men siden jeg også har tenkt å kjøpe andre produkter derfra, så kan jeg likegjerne ta med vaskenøtter i samme slengen! ↩
Shopping og champagne
Posted by Jeanette on July 10th, 2008
I alle fall shopping!
En gang sånn innimellom får jeg et skikkelig shoppekick. Plutselig kommer jeg på så innmari mange ting jeg burde kjøpe, eller som jentungen trenger, eller som JEG trenger – og det skal sies til mitt forsvar at jeg svært sjelden kjøper noe som helst, slik at dette er (mer eller mindre) reelle behov. Så jeg får faktisk ordna ganske mye når slike kick kommer, også.
I går kom det to pakker i posten (er ikke det bare helt nydelig – en bitteliten julaften midt på sommeren!). En liten en til Vilde og en stor en til meg.
I Vilde sin var det 6 par nydelige Minnie Mus-antisklisokker fra Barneshoppen. Jenta mi har nemlig begynt å vandre rundt bord og slikt nå, så det var påkrevd med noe annet enn strømpebukse på vårt glatte gulv.
I min var det, som jeg nevnte i går, en bok. En skikkelig fin, hardback (til en forandring) bok som jeg har ventet på en stund. Den heter Happy Housewifes og er skrevet av en dame som heter Darla Shine. Jeg koste meg med de første sidene av den i går kveld. Skrudde av TV og lot data være data en liten stund mens jeg ventet på at Vildepappaen skulle komme hjem fra seinvakt. Det var egentlig veldig godt. Jeg har lovt meg selv at jeg skal gjøre sånt oftere.
Forresten skal jeg skrive en ordentlig anmeldelse av den etterpå, tenkte jeg. Den vil bli å finne under Generelt-kategorien inne på selve Hjemmemamma.com. Men akkurat nå, etter det lille jeg har fått lest, kan jeg jo røpe at jeg i grunnen er ganske fornøyd med kjøpet, og at jeg kommer til å få litt problemer med å spare den til ferien om en uke!
Men jeg fortviler ikke. Jeg har nemlig flere ting på vei, blant annet bøker. Titler som snart vil pryde min bokhylle, inkluderer:
og så til sist den norske
Frøkna mi har nemlig fått det for seg at det er ikke middag hvis det ikke er rødt, og hennes mor aner konturene av en liten, kresen og storforlangende dame. Det skal vi ikke ha noe av – her skal det spises vanlig mat, og da trenger mammaen litt tips til nye, spennende matretter for den lille ganen.
Jeg har også innsett at sommeren snart er på hell, og at et nytt barnehageår bare er en måneds tid unna. Studenten og pedagogen i meg trenger å markere dette på en eller annen måte, og jeg kjenner allerede lukta av ny kladdebok, blyant og viskelær fra barndommens skolehøster. Derfor har jeg etter lang tids selvransakelse bevilget meg to ting i den forbindelse. En mammakalender til å henge på veggen, og en mammakalender til å legge i veska.
Dessuten har jeg bestilt meg vaskenøtter, for å finne ut om klærne virkelig blir rene uten tradisjonell såpe. Hvis de blir det, så ser jeg ikke helt grunnen til ikke å bytte over på permanent basis.
En annen ting jeg fant ut, etter mine nye underlige møter med helsestudioet etter lang tids fravær, er at jeg faktisk trenger nye treningsklær. Og det fant jeg. En treningsbukse og en t-skjorte på La Redoute, til den svimlende sum av 250 kroner på sommersalg. Så sant klærne passer, så må jo det sies å være et godt kjøp?
Egentlig er jeg ikke helt ferdig ennå. I går satt jeg nemlig opp en lekebutikk i tillegg til bokhandelen vår (du finner den her!), og snart er Vilde-min så stor at hun egentlig skulle ha begynt i barnehagen. Da er det viktig for meg å tilby lignende aktiviteter for henne her hjemme, slik at hun i alle fall ikke skal ligge tilbake for de andre ungene på hennes alder. Og hva er vel et bedre sted å starte enn fingermaling og maleskjorte?
Akkurat det må jeg nok likevel vente med til etter ferien, ellers får vel Finansminister Vildepappa hjerteinfarkt. Ikke at det er så dyrt, men det er vel heller mengden av poster på kontoutskiften som kommer til å ta livet av ham, antar jeg.
Men så, kjære leser… Så er det antagelig et halvt år til neste shopperunde.
Posted in Dagene som gikk, Egentid, jobbe hjemmefra 
Tags: bøker, hjemmemamma.com, Shopping, trening 
Comments OffLykken er…
Posted by Jeanette on July 9th, 2008
…en mail om at “vi har i dag sendt”.
En pakke i postkassa.
Med en bok inni.
Bare til meg.
Og vissheten om at han har ferie om to dager.
Barnevaktdilemma
Posted by Jeanette on July 8th, 2008
Jeg har et lite dilemma. Et barnevaktdilemma. Et luksusproblem.
Jeg har også ei lita jente. Ei veldig trygg, sosial og tillitsfull lita jente. Hun strekker armene ut etter begge sine bestemødre og er så glad i tante at hun faktisk krabber etter henne og gråter når hun går. Det er derfor helt uproblematisk for meg å reise fra henne (i alle fall sett fra hennes sittested).
Men så igjen.
Så igjen er hun kanskje så tillitsfull og trygg nettopp derfor. Nettopp fordi jeg har brukt barnevakt bare to bittesmå ganger i livet hennes. Hun er alltid sammen med meg eller pappaen, og hun sover tilogmed i armkroken min om natta. Derfor aner hun ikke hva det vil si å savne mamma eller pappa. Hun har jo aldri opplevd det (bortsett fra når pappa tror han er no’ om natta, og prøver å late som om sutt er like bra som pupp – dusten!).
I kveld er pappaen hennes på Bruce Springsteen-konsert, og det kommer en mormor for å leke med henne en times tid mens jeg trener. Det kjennes riktig. Det kjennes bra. Bra for både en høyt elsket mormor og et antagelig minst like høyt elsket barnebarn. Bra for mammas sårt treningstrengende sjel og legeme. Dette er noe alle vinner på.
Men til lørdagen… Da skal det feires en bursdag et sted. Og det har allerede ringt en bestemor som mer enn gjerne vil ha Vilde-min den kvelden sånn at vi kan dra på fest.
Bare det at… Jeg vil jo ikke på fest??? Det blir nemlig litt feil i hodet mitt å skulle sette vekk jentungen min for å feste, til tross for at hun er stor jente på 8 måneder og jeg ikke har vist mitt blide, barnefrie åsyn på sosiale sammenkomster siden tidenes morgen. Og alkohol har jeg jo faktisk ikke smakt siden et par måneder før jeg ble gravid (ikke at jeg hadde gjort det nå heller, for hun skal jo som sagt ha denne nattepuppen sin ennå).
Som sagt ville det aldeles ikke vært noe problem for henne (med mindre vi snakker overnatting uten medbrakt pupp, noe som unektelig ville være en utfordring dersom jeg ikke skulle være med). Og kvalitetstid med besteforeldre er bra. Men ikke hele kvelden. Tror jeg.
Kanskje jeg bare setter henne der mens jeg kjører Vildepappaen opp og kanskje blir med inn en liten tur. Bittelitt.
Selv om jeg helst ville hatt henne med.
Kan man ha barnevakt uten å faktisk gå bra barnet sitt..?
Et siste babyrosa innlegg…
Posted by Jeanette on July 7th, 2008
Dere får bare tilgi meg, her jeg sitter med våte øyne over egne vakre tanker om store mager og babyer og nytt liv og rosa skyer og sukkertopper og… Jada, jeg vet det. Veldig godt. Og jeg skal snart prøve å trenge gjennom ammetåka og bevege meg ut i den virkelige verden en stund igjen, før jeg bringer alle mine lesere til randen av doskåla for å prøve å bli kvitt den altfor søtklisne ettersmaken av mine siste innlegg.
Men.
Jeg må bare gjøre det en bitteliten gang til. Nicole Kidman har nemlig blitt mamma, og jeg ble veldig, veldig glad på hennes vegne da jeg leste avisa i dag. Både fordi en baby selvsagt er et mirakel i seg selv, men også fordi jeg har mine mistanker om at den dama har slitt lenge for å få til dette. Akkurat som jeg selv gjorde i min tid. Og da er det ekstra vakkert når det går bra og ei lita jente endelig blir født. Det vet jeg nemlig alt om.
Så gratulerer, Nicole. Dette er deg vel unt!
Crikey, nå ble jeg glad!
Posted by Jeanette on July 6th, 2008
Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ser med stor bekymring på dagens sortiment i lekebutikkene. Rad på rad på rad fylles med søte, små, og fullstendig malplasserte hundevalper i kvalmrosa vesker, med og uten bling og tiara, og tilogmed KID har et sengesett for småpiker ved navn “Shopping”. Det er rett og slett helt på trynet – her rekrutteres småjentene til en konsumenttilværelse før de skjønner hva et kredittkort er, og alle (les: markedet) roper hurra.
Det verste eksempelet må være Lexie, den snakkende hunden. Ikke bare bor hun i en veske, men hun hjernevasker også sine eiere med intelligente og stimulerende utsagn som:
La oss shoppe til vi dropper!
La oss finne alle umoderne klær og grave dem ned i jorden!
Du er en supermodell utenom det vanlige!
Er rosa rouge ut eller inn?
La oss heller ikke glemme den dypsindige sangen:
Ut og shoppe, ut og shoppe
skal vi nå, skal vi nå!
Bare vi har penger, får vi alt vi trenger
Hei og hå, hei og hå.
Skjønner dere hva jeg mener? Jeg kunne linket til henne, for hun finnes tilogmed på Youtube (svensk reklame rettet mot barn, for å gjøre det ennå verre!), men jeg har ikke tenkt å verdige henne med en link. Det holder lenge at hun faktisk toppet “Mest solgt-lista” i lekebutikkene før jul.
Derimot er det meg en uendelig stor og sann glede å lese i Dagbladet at det finnes håp. Det finnes et motstykke jeg kan skaffe jenta mi, sånn at jeg kan gi henne gode, viktige verdier istedenfor. Lære henne om naturen. Bevaring av dyreartene. Livet.
Jeg elsket pappaen hennes. Og jeg elsker Bindie.
La oss inderlig håpe at hun har lyst og vilje (for meg ser det ut som hun har begge deler i massevis!) til å ta opp kampen der hennes far måtte slippe, og redde våre døtre fra å bli Paris Hilton-wannabe’er, i tillegg til den dyreverdenen familien Irwin har gjort så mye for.
PS! Jeg skrev forresten en artikkel om å velge riktige leker inne på Hjemmemamma.com for en stund siden. Hvis du har kommet inn hit fordi du er interessert i slikt, så kan du jo ta en titt?
Spennende dager på Hjemmemamma.com
Posted by Jeanette on July 4th, 2008
Mens besøkstallene tar seg en liten helgepause (heldigvis er ikke hjemmemammaer inne foran dataen når det er helg og sola skinner!), sitter jeg her og legger mine skumle planer for Hjemmemamma.coms umiddelbare fremtid. Ideene er mange, og jeg får stadig ny inspirasjon til hva jeg kan gjøre videre. Mange ganger kjennes det faktisk ut som om dette er ute av min kontroll og at det er høyere makter som har tatt styringen, for jeg kan faktisk ikke huske å ha vært så tent på noe annet prosjekt noen gang. Det tar jeg som et godt tegn.
Jeg vil ikke love noe jeg ikke kan holde, og derfor kommer jeg ikke til å si så mye om hva jeg jobber med akkurat nå heller. Men jeg kan si såpass mye som at det kanskje, muligens kommer noen nye produkter snart… Og om det går slik jeg håper, så blir dette veldig, veldig bra!
En mors intuisjon
Posted by Jeanette on July 4th, 2008
Det er så rart, dette med morsinstinkt. Hvordan man kan vite ting før man egentlig kan si at man vet. Vite nøyaktig hvem som ligger der i magen, lenge før babyen kommer ut og man kan se med egne øyne hvilken personlighet det er. Lenge før alle andre vet det, så vet man det jo selv. I allefall gjorde jeg det.
Egentlig var det litt absurd å få høre ting som “dere må jo bli kjent med den nye babyen” og så videre. For det var jo ungen min, en i aller høyeste grad levende person, de snakket om, en som hadde vært aktivt tilstede i magen min i mange måneder allerede når resten av verden fikk stifte bekjentskap med henne – og jeg kjente henne jo så godt fra før! Så bli kjent med..? Det var jo bare helt ulogisk.
Før jeg ble gravid, hadde jeg i utgangspunktet tenkt at vi skulle få en datter ved navn Vanja. Men det ble rimelig åpenbart rimelig fort at dette aldeles ikke er noen liten, sart Vanja – her måtte det hardere krutt til. Så jeg begynte etterhvert å bearbeide pappaen hennes, og lenge vippet jeg mellom to navn. Vilja og Vilde. For jeg visste hun var sterk, både fysisk og psykisk.
Dessuten var det jo et rimelig godt tegn at hun bestemte seg for å bli til helt av seg selv på den siste eggløsningen før prøverørforsøk, og min første tanke var at denne ungen vil bli født. Dette kommer ikke til å gå galt, ikke om jeg så setter meg på en strikkepinne og hopper. For hun er sterk, veldig sterk. Nesten litt skremmende. Og hun derfor må hun ha et navn som passer henne.
Senere uti svangerskapet prøvde alle å fortelle meg at “neida, det var bare innbilning – klart du ikke kjente liv i uke 11!”, og siden at “det er helt sikkert bare mye fostervann, hun er nok ikke så stor som du tror, bare vent”. Men jeg trodde ikke at hun var stor. Jeg visste det. Det gjorde jo også legene etterhvert, da magen sprengte hele skjemaet med flere centimeter, vektestimering ble iverksatt og keisersnitt vurdert grunnet stort barn.
Og ut kom altså et rødhåra bustehode på 5250 gram, med dype smilehull på begge sider. Aldeles ingen pertentlig prinsesse, men ei lita hulder som så ut som hun kom rett fra skogen. Akkurat slik mamma visste. Hun kunne ikke bli annerledes. Jeg husker nemlig også at jeg fortalte pappaen hennes at hun kom til å få bestemors røde hår og hans smilehull. Og jeg fikk rett igjen.
Hva styrken hennes angår, så fikk jeg den ungen jeg hadde i magen. Hun ligger konsekvent 2-2,5 måneder foran sine jevngamle, og det er ikke mange ukene før hun går. Allerede nå, 8 måneder gammel, krabber hun rundt og drar seg opp etter sofa, bord og hva hun nå enn måtte få tak i.
Hun lever fortsatt opp til det navnet jeg ga henne når hun lå i magen. Hun er stor, sterk og praktfull.
Hun er min Vilde.
Hun er mammas stolthet.
