I dag får Simen Tveitereid, som jeg blogget litt om i går, enda mer dekning i Dagbladet.
Jeg kan ikke forklare med ord hvor glad jeg er for at noen endelig setter fokus på dette, og jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet og rope BRAVO! av mine fulle lungers kraft.
For vi trenger det. Vi trenger at noen røsker opp i oss og våre inngrodde (eller var det innlærte?) holdninger om at alle barnehagplasser i alle størrelser er bra for alle barn i alle aldre. Bildet er nemlig betraktelig mer komplisert enn som så, og jeg håper virkelig at disse avisartiklene virkelig bidrar til at folk begynner å tenke selv isteden for å følge nabo og regjering blindt.
Boka hans, “Hva skal vi med barn“, er allerede bestilt og lander forhåpentligvis i min postkasse i nærmeste fremtid.
Og jeg gleder meg som en unge på julaften! 
Del på Facebook
Posted in 
Tags: 
Det er greit at det “røskes” i innlærte holdninger. Men alle kan ikke jobbe freelance, begynne å jobbe i barnehage, kjøpe hus i “Kongsvinger” til 2,3 mill (hadde jeg bare hatt råd til det) for å tilfredsstille sin forestilling om at de kan gjøre en bedre jobb enn de barnehage-ansatte som faktisk stort sett er kvalifiserte og motiverte til jobben…
Jeg synes stort sett Tveitereid i reportasjen oser av forakt for de som jobber i barnehager, de som sender barna sine i barnehager, og alle som tidligere har hatt barn i barnehage.
Jeg har selv hatt begge mine barn i barnehage, og sett hvilken glede barna har hatt av samværet med andre barn og personellet. Tror det er en større synd overfor barna å hindre dem i å ha disse relasjonene, enn at foreldrene er rundt dem døgnet rundt.
Stein