Ja, jeg hadde jo så mange fine tanker. Tanker om rent og pent og ryddig og organisert. Tanker om næringsrikt, sunt og styrkende. Tanker om verdier, om personlig stil, om livet.

Og så er det bare ikke sånn.

Det er møkkete, stygt, rotete og ute av kontroll. Det er junk, det er helseskadelig og svekkende. Det er verdiløst, det er motepolitiet verdig – men likevel, det ER livet.

Denne uka har bare vært helt håpløs, med snørrete unge og snørrete meg. Dott i øret og bomull i huet, og aldeles ikke så overvettes mye husarbeidslys. Desto mer potetgulllyst (rask mat med blodtrykkhevende salt) og colalyst (uslåelig kombinasjon av koffein, sukker OG slimgjennomboblende kullsyre).

Men nå ser jeg rundt meg, og jeg drømmer igjen.

Forhåpentligvis er formen bedre til uka. Og da kan jeg atter en gang med stolthet iføre meg mitt forkle og gå til kamp mot kaoset som har oppstått i forkjølelsens farvann.

Og jeg gleder meg.

For det skal bli så bra.

Igjen.