De siste artiklene i Dagbladet har vekket til live et gammelt engasjement hos meg, og jeg har derfor begynt å grave litt i gammel litteratur. Blant annet finnes det en bok som heter “Om barn og stress – og hva vi kan gjøre med det“, som er skrevet av en svensk spesialpedagog ved navn Ylva Ellneby. Denne leste jeg første gang mens jeg studerte og samtidig arbeidet i barnehage, og den er minst like aktuell nå som jeg har et såkalt barnehageklart barn.

Jeg lånte den igjen på biblioteket for et par dager siden, men jeg har ennå ikke rukket å lese den ferdig. Tross alt har man et svært så aktivt lite klistremerke i form av en 10 måneder gammel turbo ved sin side (og på, og under, og oppå ), så det er ikke mye man rekker å lese for tiden.

Men akkurat nå sover hun, og jeg vil gjerne dele med mine lesere et sitat fra denne boken som jeg mener er grunnleggende viktig i den debatten som nå pågår:

Dagens barn lever i en ny tid. Før var mor oftest hjemme mens barna var små. Det var ikke nødvendig å rykke ungene opp av sengene grytidlig, mase på dem for å få i dem frokosten, for så å kaste dem ut i vintermørket. Nå begynner barna i barnehagen når de er et og et halvt år gamle (i Sverie, overs. anm.). Mens de vokser, inngår de i stadig større barnegrupper til de blir så store at de går ut av skolen. Moderne teknologi – radio, fjernsyn, video, dataspill, internett og mye mer – påtvinger barn og unge flere inntrykk og mer informasjon enn det de er i stand til å forstå. Dagens barn oversvømmes av informasjon dersom vi ikke beskytter dem. De lever i en verden med lyd og bilder i varierende kvalitet, noe som stresser barnas sanser fra de er små.

Det er flere ting ved dette som er verdt å feste seg ved. For det første viser det seg jo at svenskene utsetter barnehageoppstarten et halvt år lenger enn vi gjør – eller gjorde i allefall da boken ble skrevet for 8 år siden, hvordan det er nå skal jeg ikke uttale meg om. Svenskene har i tillegg hatt tradisjon for å være et par hakk foran oss når det gjelder både pedagogikk og interesse i å finne ut av hvordan barna egentlig har det i barnehagen.

Man kan jo for eksempel sammenligne googlesøkene “barnehage stress” og “dagis stress“. Det norske søket gir oss 46 500 treff. Det svenske gir oss 127 000. Det sier litt. Og når vi i tillegg vet at norske pedagogstudenter gjerne drar på studietur til Sverige, nettopp fordi de er så flinke “der borte”, så er dette kanskje verdt reflektere enda litt mer over…

Et og et halvt år, altså. I et land hvor de er mye mer opptatt av barna enn av likestilling hva barnehage angår. Og likevel diskuterer de stadig om hvorvidt det er bra. Hvis man legger på “små barn” på søkefrasen, får man nemlig 207 000 treff, og mye interessant lesning.

Dette gjør jo at Østrems uttalelse

- Det er typisk for slike synspunkter å vise til amerikanske og andre utenlandske undersøkelser. De viser til andre forhold, hvor barnehagene ikke kan sammenliknes med norske barnehager. Skal man si noe om den norske barnehagen, skal man si noe om den norske barnehagen, må man også ta utgangspunkt i den, sier Østrem. KILDE

om mulig enda mer malplassert. Svenskene er jo nettopp dem man gjerne ser opp til, og som derfor kanskje ligger nærmest oss sammenligningsmessig. Og de har visst dette lenge.

En annen ting er at dette ikke egentlig er en debatt som bare omhandler ettåringene i barnehagen. Det omhandler mer enn som så. Det omhandler en hel generasjon barn som vokser opp i et hypersamfunn, som får ufattelig mer inntrykk enn hva vi selv gjorde da vi var små. Vi hadde ikke internet, playstation, 40 tv-kanaler og DVD. Vi hadde NRK, og kanskje muligens pac-man hvis vi var heldige – og derfor har vi heller ikke muligheten til å sette oss helt inn i hvordan det egentlig er å stå der med en liten hjerne under utvikling og skulle forholde seg til alt sammen, samtidig som man forsøker å forstå og lære. Vi kan ikke det. Som første generasjon i verdenshistorien skal vi nemlig oppdra barn til å bli noe annet enn hva vi er selv.

Men det er vår oppgave å beskytte barna. Det er vi som må sette grensene. Barnehagestarten er en av de tingene vi lettest kan kontrollere, ved enkelt og greit bare si “nei” og heller velge å leve litt mer sparsommelig et halvt års tid eller så. De fleste av oss klarer det hvis vi må. Men vi må få øynene opp for muligheten.

Det håper jeg at denne debatten kan bidra til.

Andre ressurser:

Dagbladet> Stressa barndom

Aftonbladet> Dagis stressande för små barn

Hyperbarnet