Jeg er for verdier generelt, jeg. Enten om mitt barns far ikler seg sjal og bærer vårt barn i all åpenlyshet, eller om jeg går i banken for å ordne med papirer. Det har sin verdi uansett.

Selv om ja, jeg tror fullt og fast på at det er forskjell på feminine og maskuline egenskaper – selv om de altså er likeverdige. LikeSTILTE, derimot, det er de ikke. Og burde heller ikke være, for for meg vil det si at vektens to vektskåler må stå på den samme side av stanga. Det funker dårlig.

En slags oppsummering (og nå klipper og limer jeg noe fra et annet svar jeg ga for å slippe dobbelt arbeid):

Her er ting jeg reagerer på når kvinner f eks skriver blogg:
Blogginnlegg 1: «Jeg har alltid vært guttejente, jeg har aldri lekt med andre jenter for jenter er så klikkete, hør nå hva jeg har å si om kjønnsroller».
Blogginnlegg 2: «Jeg sminker meg hver dag, jeg barberer meg under armene, hør nå hva jeg har å si om kjønnsroller».

Det er greit å være guttejente (hva nå det er), det er greit å sminke seg. Selvfølgelig! Men hvorfor i huleste føler noen at de må kvalifisere seg før de får lov til å uttale seg? Og hvorfor gjør de det gjennom å 1) markere avstand til andre kvinner og forventede feminine egenskaper og/eller 2) markere fysiske feminine kjennetegn?

Og hvorfor blir ikke de tåpelige argumentene om kvinners egenskaper møtt med latterliggjøring i stedet for at kvinner som blir utsatt for det igjen føler at de må kvalifisere seg? Og igjen stort sett gjennom å markere avstand til det feminine og tilhørighet til det maskuline.

Det er det jeg lurer på.

Jeg snakker ikke om kakebaking, levering i barnehage, hjemmeværende med barn, husarbeid eller ikke, yrkesvalg, ikke i det hele tatt. Bak så mye du vil eller la vær. Vær hjemme eller gå ut i jobb. Ditt valg. Men jeg vil gjerne ha kvinner til å forstå at de ikke trenger unnskylde eller rettferdiggjøre seg gjennom å forklare hvor de står i forhold til det normativt kvinnelige.

Man gjør seg så liten når man går inn i debatten på slike premisser. Da godtar man at det er noe som heter medfødte feminine og maskuline egenskaper, og man godtar at de feminine er underlegne de maskuline når man begynner å unnskylde seg og forklare at man ikke ligner andre kvinner. Det syns jeg er trist å se.