Jeg skulle ønske verden forstod at barn ikke er skapt for å provosere oss. At de ikke er satt her for å teste våre grenser, for å sette vår kultur på prøve. At de ikke er født i krigsposisjon.
Jeg skulle ønske verden forstod at det er dumt å systematisk arbeide mot menneskeartens natur. At vi fortsatt har instinkter i oss som har forferdelig lite med hva Dr. Spock, Naphaug og Juul for den del og til enhver tid måtte finne på å mene og synse og tro. At disse instinktene har sikret menneskehetens overlevelse frem til nå. At de også vil sikre individets fremtid.
Jeg skulle ønske verden forstod at det er OK å lytte til disse instinktene. At det er riktig å løfte opp et gråtende barn. At det er bra å sove tett inntil det, og at det er vakkert å amme offentlig. At det er helsebringende, både mentalt, fysisk og emosjonelt, å bære og bli båret.
Jeg skulle ønske verden forstod at det er unaturlig for et barn å sove et annet sted enn hos foreldrene sine. At hun alltid vil ønske å være nær varmen, næringen og kjærligheten. Og jeg skulle så inderlig ønske foreldrene hennes lyttet.
Men mest av alt skulle jeg ønske at det fantes en måte jeg kunne formidle alt dette på. Uten at verden i sin selvoppholdelsestrang går i vranglås.
Del på Facebook
Posted in 
Tags: 
Jeg kunne ikke vært mer enig med deg! Og det er utrolig trist at noen faktisk velger å se bort i fra hva instinktet sier og heller velger å gjøre det de tror er “godtatt” av resten av verden.
Her har vi en toåring som stadig vekk sover midt i senga vår – og han får lov til det også. Trenger han tryggheten vår så er det vår jobb som foreldre å gi han den. Han vil tidsnok komme til det punktet hvor han har behov for å løsrive seg. Små barn som trenger nærheten til foreldrene sine skal få det – uten at man på et eller annet grunnlag skal måtte forsvare det fordi noen har bestemt at “barn må sove alene på eget rom fra de er noen få uker gamle”. Det er unaturlig spør du meg!
Miriels siste blogginnlegg..Premier på vei i posten
Ja, du sa det. Utrolig trist. Begge de ordene beskriver det ganske bra, syns jeg.
Jeg er helt enig med deg. Jeg forsøkte en halvtime her om dagen å legge henne i egen seng, fordi jeg ville se om hun var klar for det. Det var hun ikke, jeg har aldri hørte henne gråte så sårt. Hun trenger oss enda – og hun skal få oss så lenge hun vil. Antagelig er hun klar før hun står til konfirmasjon, i alle fall.
Men jeg begynner å tenke mer og mer på hvordan man kan spre disse tankene uten å tre de over hodet på folk. Vi har en del forum nå, og det er vel og bra. Men kanskje flere burde blogge om det? Og skrive artikler på http://www.webartikler.com fks, sånn at det finnes stoff man kan publisere dersom man ikke helt vet hvordan man skal ordlegge seg selv?
Jeg synes du har laget et fantastisk websted. Det viser forståelse. Det er godt å se at andre har forståelse for ens eget syn og verdier. Å skrive blogger kan nok være en god måte for å bidra til å gi folk den forståelsen.
Jeg har opplevd at kvinner/jenter som ønsker å være hjemmeværende har hatt et bohov for å betro seg når de opplever at det ikke blir sett ned på eller fordømt. Kulturen nå er ikke så positivt innstilt til kvinner som velger det. Blogger er nok en god måte for å bidra til å spre tanker, spesielt tanker som ikke når ut i massemediene til vanlig.
Lykke til med det gode arbeidet ditt, både som mor og skribent
Tusen takk, nå ble jeg glad!!