Det står 2415 barn uten barnehageplass, kan Dagbladet melde i dag.
Det vekker noen tanker her jeg sitter og nyter morgenen med morgenkåpa, colaglasset, jenta mi i siden av meg i sofaen med barne-tv på skjermen, og med ny-fyr i peisen. Barnehageplass er for oss et ikke-tema. Og om det hadde vært, bor vi i en kommune med full barnehagedekning, så dette er noe jeg strengt tatt ikke har følt på kroppen selv. Derfor skal jeg kanskje trø litt varsomt, men jeg har likevel noen tanker om det – og jeg har lyst til å skrive om dem.
2415 barn står uten barnehageplass.
Hvem er disse barna? Ja, jeg vet jo at barnehagene har inntakskriterier som setter standard for hvem som står først i køen. Blant annet er funksjonshemmede barn en førsteprioritet, likeledes barn som blir anbefalt å gå i barnehage av helsestasjon, barnevern eller andre instanser. Utover dette er det gjerne barnehagen selv som avgjør, basert på geografi, søskenplass og gruppas generelle sammensetning.
Men disse kriteriene sier jo ikke så mye om et sunt barn fra en normalt fungerende familie egentlig trenger plassen. Sannsynligvis er barna på venteliste helt vanlig og normalt fungerende barn. Gjerne er det sånn at det er ganske små barn også, siden man blant annet vil prioritere alder og utviklingsmessig behov ved opptak, og siden store barn visstnok trenger skoleforberedende aktivitet.
Og jeg forstår at mange foreldre ikke har noe valg – de MÅ ut i jobb igjen så fort som mulig av ulike grunner, og det er ikke opp til meg å dømme dem for at de gjør det eneste de kan gjøre i den situasjonen de er i. Men jeg tror ikke på at dette gjelder dem alle. Jeg tror nemlig at veldig mange av dem ville klart seg ganske bra om de var hjemme en stund allikevel, og jeg tror at mange ville klart å legge til rette for det med litt planlegging i forkant. I mange tilfeller er det ikke så vanskelig som det ser ut som. Eller som det samfunnet vil ha det til.
Jeg stiller meg tvilende til at barnehageplass er det eneste saliggjørende her i verden.
Og jeg tror ikke man kan si at 2415 barn står uten barnehageplass. Antagelig blir det et par hakk riktigere å si at foreldrene gjør det.
Jeg skulle bare ønske at man kanskje kunne fokusere på litt andre ting i tillegg til det slitte refrenget om barnehagedekning eller ei. For det ER virkelig ikke det eneste alternativet.
Det bare virker sånn, mye på grunn av media.
Posted in 
Tags: 
