Vel.

Hva skal jeg si.

Jeg sitter her med potetgullposen og kan konstatere at jeg har kræsja. Dette er nemlig en av de posene med e-stoff i seg, og med tanke på at våre tre siste varme måltider her i huset har bestått av en gatekjøkkenpizza, resten av gatekjøkkenpizzaen og så pølse og pommes frittes til å toppe det av, så har det gått rimelig til Helheim med mitt organiske prosjekt.

Kjøleskapet mitt er renska for både gulrøtter, agurk og appelsin, så det er ikke mulig for meg å finne sunnere alternativer enn potetgullet akkurat nå heller. Dette er dog egentlig en god ting, fordi jeg visserligen hadde et kjøleskap proppfullt av frukt og grønnsaker da denne uka begynte, og vi har ikke kastet noe av det. Jeg har oppdaget at hjemmelagd juice er sinnsykt godt, og Vilde elsker visst appelsiner over alt på denne jord for tida, så heeeelt håpløst er det ikke.

Men akkurat nå, på søndags ettermiddag, kan jeg ikke si at jeg føler meg spesielt stolt av meg selv. Magen har krangla denne uka, jeg har litt småvondt i halsen og sloss litt med en begynnende urinveisinfeksjon, og jeg er fullstendig tom for all den fine energien jeg hadde for et par uker siden.

Kanskje det er en rensing som pågår? Kanskje all den gugga jeg tidligere har kjørt i meg nå kommer ut i form av symptomer og sykdom, i kroppens forsøk på å helbrede seg selv?

Ikke vet jeg.

Jeg bare vet at det var veldig godt jeg satt en tidsfrist på dette, ellers hadde jeg gått på en skikkelig smell nå. Men jeg er snart halvveis, og da skal jeg klare å finne motivasjon til å begynne på en ny uke i morra tidlig.