Tidligere har jeg nevnt at min mann ikke er normal. Nå viser det seg at jeg slett ikke er så alminnelig som tidligere antatt selv heller.

Klikk.no hadde nemlig en sånn “21 sikre tegn som viser at du er en fullstendig utslitt, helt alminnelig mamma” her for noen dager siden.

Og jeg siterer og kommenterer:

1. Du kan dusje, vaske og tørke håret og få på deg klærne på under ti minutter.

Det kunne jeg før også. Med unntak av da jeg faktisk var gravid, da tok det gjerne ti minutter bare å komme opp trappa og ta av seg klærne. For ikke å snakke om å ta dem PÅ igjen!! Mon Dieu.

2. Du har behov for å be venninner som fikk barn før deg om unnskyldning fordi du ikke forsto hvorfor de ikke lenger hadde tid til å være like mye sammen med deg.

Jeg mener da bestemt at jeg skjønte akkurat dette før også, men det kan selvsagt bare være noe jeg forteller meg selv for at jeg skal føle meg bedre. Joda, jeg var nok lei meg for det før og jeg husker jeg la ned forbud mot at flere av dem skulle bli gravide – men jeg tror jo at jeg forstod hvorfor det ble sånn, selv om jeg ikke likte det.

3. Du fantaserer om hvor mye du kunne gitt for åtte timers sammenhengende søvn.

Når man samsover, så føles det gjerne ut som åtte timer likevel… I perioder, i alle fall.

4. Du forundrer deg over hvordan andre mødre kan være så slanke, opplagte og klare i toppen.

Er de det? Jeg tror de bare er litt ekstra flinke til å late som akkurat når jeg ser på dem.

5. Du etterlater deg halvspiste brødskiver på de merkeligste steder.

Neida.

6. Du takker gud for at det finnes koffein.

Gi meg i dag min daglige cola..? Men nå går det forbausende greit å være uten.

7. Du føler deg naken når du er ute og går alene.

Jepp, denne scorer jeg fullt på. Dette har selvsagt også noe å gjøre med at jeg som regel faktisk bærer henne i sjal, så jeg ER faktisk mer naken uten henne.

8. Noen tisser, bæsjer eller kaster opp på deg, særlig når du ikke har noe annet å ha på.

Check igjen. Men jeg har aldri noe annet å ha på meg. Jeg trenger å kjøpe nye klær alltogether.

9. Bryllupsbildet i lommeboka har havnet bak et søtt bilde av en liten baby.

*hamre innstendig med pekefinger på ringfinger sånn litt oppi trynet på samboer*

10. Du overhodet ikke er interessert i sex når mannen din berører dine ubarberte legger eller stryker deg over ditt uvaskede hår.

Jeg kan jo ikke si at mine ubarberte legger og uvaskede hår var noen umiddelbar turnon for meg før Vilde kom heller. Og med badeslynge ordner det meste seg hva vasking angår, i alle fall. Men faktisk satt hun fint i stolen sin mens jeg dusjet – frem til hun ble så stor at hun måtte være med.

11. Du for én gangs skyld vil ha sex og oppdager at din bedre halvdel allerede har sovnet.

Check.

12. Du priser den nyvunne friheten når barnet kan holde tåteflasken selv, slik at du får tid til ta ut av vaskemaskinen.

Neh. Men jeg priste meg selv lykkelig fordi jeg hadde vett til å kjøpe meg bæresjal og slynger helt from the go. Nå ville riktignok ikke tuppa mi ha noe av sånn teit flaske, men amming i bæretøy er fullt mulig – jeg har tilogmed vasket gulv mens jeg ammet i søvn. Ikke at vaskemaskinen alltid var tømt likevel, men det har kanskje litt andre forklaringer… som at sofaen er særdeles god. Og sånt…

13. Du har større glede av å shoppe klær til babyen enn til deg selv.

Skal ikke mye til, jeg har alltid hatet å kjøpe klær til meg selv. Derav også punkt 8.

14. Du blir fylt av bunnløs takknemlighet når noen gir dere lydløse leker uten batterier.

Batterier kasseres rimelig kjapt uansett.

15. Du er livredd de barna i barnehagen som hoster og er snørrete.

Hvilken barnehage?

16. Du aldri mer kommer til å ta på en annen babys hender eller ansikt.

Denne tror jeg nesten ikke jeg skjønte engang. Smittefare? Ikke bekymret.

17. Du småprater fortrolig med fremmede i køen til kassa bare fordi de er gravide eller sleper på en baby.

Det er i grunnen litt vanskelig å la være når det sitter ei solstråle på ryggen min og sier “hei!” til alle hun møter, og jubler “baby!!!” så fort hun ser en!

18. Du sender MMSer med de siste bildene av gullungen til fjern og nær så fort du får en ledig stund.

Kanskje akkurat den første tiden, det skal jeg innrømme. Men det gikk fort over når hun forvandlet seg til et svært lite fotogent, måpende spørsmålstegn så fort hun så den tøffe mobilen til mamma, altså.

19. Du forsoner deg med dine svakheter med den begrunnelse at de er en del av personligheten din.

Jeg prøver i alle fall ikke å late som jeg er bedre enn jeg egentlig er, fordi jeg mener hun fortjener Sannheten om sin mor.

20. Du hører deg selv si til nybakte mødre at den første tiden bare flyr forbi. Til tross for at du husker inderlig vel hvor irritert du selv ble når andre sa det til deg.

Jammen det er jo SANT!! Og nei, jeg irriterte meg aldri over det selv.

21. Du lurer på om du noen gang vil kunne elske et annet barn like høyt.

Ja. Det tenker jeg faktisk mye på. Men jeg vet jo at det er mer enn nok av meg likevel…

Så… 6 av 21 eller noe sånt?

Hva med deg?