Mm!

Og når jeg er det, så pleier jeg å si det, så nå sier jeg det! Nemlig.

Det har seg nemlig sånn, kjære leser, at jeg i mange år har båret på en mindre og mindre hemmelig drøm om å kjøpe meg en juicer. Og i dag har jeg gjort nettopp det. Bare at den var vanskelig å finne, fordi vi bor i Norge og har for en gangs skyld ikke tatt det engelske navnet med oss hit.

I Norge heter det nemlig “saftsentrifuge”.

Gjenta etter meg: Saaftsentrifuugøøøm.

Hehe. For et navn å kalle noe.

Men ja, uansett, etter år med en lengsel som aldri så ut til å ende og en tørste som aldri så ut til å bli slukket (ja, kjære leser, du får tilgi meg elendig ordspill, jeg går for tiden gjennom en aldri så liten skrivetørke – men juicer har jeg, altså!), så står det nå endelig en Phillips Saftsentrifuge på kjøkkenbenken min.

Og siden jeg ikke orker å gå inn for å ta et bilde av henne, så stjeler jeg en youtube-video for en nærmere presentasjon av hennes art.

Mine damer og herrer: Min stolthet. Min glede.

Min Saftsentrifuge.