De siste to dagene har vært rare.
Datteren min har blitt hentet av besteforeldrene sine på formiddagen, og blitt kjørt tilbake sånn utpå kveldingen.
For meg har det vært rart. Tomt. Det har kjentes eksepsjonelt ut, og dagen i dag har jeg bare gledet meg til hun kom hjem og det var over.
Så jeg kunne være sammen med henne igjen, etter at hennes besteforeldre forhåpentligvis har fått dekket sitt intense kontaktbehov for en stund.
Så jeg kunne få tilbake det som kjennes og oppleves som riktig: holde henne tett inntil meg, nusse gode smilehullkinn og bare… bare være sammen med henne igjen.
Og nå som hun har lagt seg etter altfor kort tid mellom gjenkomst og kveldsstell, så slår det meg…
Dette er visst normalt.
Dette er visst sånn alle lever.
Ungen er et annet sted i 7-8 timer hver eneste ukedag, før de kommer hjem, blir lagt, og sendt ut igjen neste dag.
I dag har jeg følt på kroppen hvor fullstendig ulogisk det er.
Ulogisk, naturstridig og, av en eller annen grunn, fullstendig normalt.
Hvorfor det?
Del på Facebook
Posted in 
Tags: 
Skal vi snakkes etter noen måneder med trassalder, kanskje?
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har gått fra barnehagen atskillig mer avslappet enn jeg var før jeg leverte barna fra meg, og visst at både de og jeg har meget godt av 6-7 timer laaaangt fra hverandre… Å være hjemme med en superhissig mamma som er møkklei “vil-ikke!!!” er ikke særlig kosete, kan man si.
Flott at du trives med din hjemmetilværelse! Bare husk at ikke alle er som deg. Og om jeg er uenig i dine ytringer til tider, mener jeg uansett det er virkelig flott at også hjemmemammaene blir synlige. Det er A4-familien med 2 jobber og barnehage og masse organisering som er mest synlig, det er på tide at noen balanserer det litt.
*fnis* Ja, du må ikke tro hun er så innmari lettvin nå heller altså!
Men angående trassalder, så er jo det noe av poenget også. Da er de jo naturlig på et sted hvor selvstendighet er i fokus, ønskelig og nødvendig – og da er barnehagen et særdeles godt og logisk tilbud såfremt det fungerer. Jeg har ingen betenkeligheter med å sende en 2.5-3åring i barnehagen.
Vi trenger en reell valgmulighet, mener jeg. Jeg har sett litt for mange mammaer som har levert fra seg litt for små barn med et altfor tungt hjerte fordi de ikke hadde noe valg – enten på grunn av økonomi eller fordi de har blitt overbevist av andre om at dette er den eneste riktige måten å gjøre det på.
Er enig i at det er viktig med valgmulighet. Jeg er kjempetakknemlig for de flotte ordningene vi har her i landet:) Og jeg kunne selvsagt ønske det var enda bedre! Kontantstøtten kunne gjerne vært litt høyere.
Jeg for min del trives best med å jobbe noe og være hjemme noe. Guttene våre er i bhg tre dager i uka, det syns jeg er helt topp!
Susannes siste blogginnlegg..DAGENS LILLE LYKKE
Vilken härlig blogg du har
vesnas siste blogginnlegg..- saturday -