Archive for May, 2009

Lørdagsstemning

Pappaen er på jobb.

Vilde sitter i sofakroken rett ved siden av meg, med en smoothie fra Småfolk, en litt klissete pysjamas og synger om Lille Petter Edderkopp. Jeg har spist potetgull til frokost, og har slengt beina på stuebordet med laptopen på fanget.

Snart skal dagen begynne, og jeg må sette i gang med dagens gjøremål. Blant annet nærer jeg et stadig voksende ønske om å vaske gulvet, men det er ikke like lett med en Vilde i beina… Hun er forøvrig 19 måneder i dag, og veldig… veldig tilstedeværende, er vel ordet jeg leter etter. :)

Og jeg sitter her denne lørdagsmorgenen og tenker at jeg savner å blogge for bare å blogge. All tid og krefter har gått med til å skrive på Hjemmemamma.com og på de andre prosjektene jeg måtte ha, men jeg savner å sitte som jeg gjør nå. Bare la ordene flyte uten egentlig å tenke på hvordan neste setning skal begynne. Bare la alt flyte ut gjennom fingertuppene mine og ut på dataskjermen.

Jeg tror jeg trenger det også nå, for jeg har jobbet hardt og lenge i mange måneder nå for å få opp firmaet og Hjemmemamma.com.

Det er nemlig sånn, har jeg funnet ut, at det nesten er like lett å bli utbrent når man jobber hjemmefra og er sin egen sjef – fordi sjefen ser deg, hele tida, og sjefen vet hva du burde gjort isteden for å sitte her med beina på bordet. Du er på jobb 24/7, og ideene tar deg på de merkeligste tidspunkt. Man kan liksom ikke bare legge seg tilbake i badekaret og slappe av, for da kan man i alle fall regne med å bli overmannet av inspirasjon – og så må man jobbe litt til likevel.

Og det er veldig fint. Veldig fint, men veldig slitsomt.

Så jeg tror jeg må prioritere litt annerledes fremover. Sette av tid til bare å være meg.

Som for eksempel ved å blogge litt mer for morro skyld her inne. ;)

Jeg håper jeg aldri glemmer…

Jeg håper jeg aldri kommer til  å glemme hvor nydelig du er.  Akkurat nå.

Om bare noen få uker er du annerledes. Litt større. Kan mer.

Jeg gleder meg til det også, og mammahjertet kommer til å svulme like mye av stolthet da.

Men jeg håper ikke jeg glemmer NÅ.

De nydelige smilehullene dine og armene som rekkes ut mot meg mens du sier “tåmm da…” med søt og veslevoksen stemme. Hvordan du krabber opp i sofaen til meg for å “toose mamma”, eller hvordan du (etter å ha sovet i armene mine hele natten) kan våkne, smile i gledelig overraskelse over å se meg der og si “Dæ’æ mamma!” før du legger deg godt til rette på puta, inntil kinnet mitt, mens du klapper meg på hodet og sier det igjen, med like mye begeistring i stemmen. “Dæ’æ mamma!”.

Jeg håper aldri jeg glemmer den lille, nydelige stemmen din som sier “jenta mamma.” og “mammajente.” med konstaterende og bestemt tonefall. Som om det bare ikke finnes noe alternativ å bry seg om i hele verden.

Selvfølgelig ikke.

For du ER jenta mi, lille. Og mamma er akkurat her med deg, hver eneste dag, alltid.

Mamma har ventet så lenge på deg. I mange år var du bare et håp og en drøm jeg aldri visste om jeg noen gang fikk realisere. Og nå er du her, med hele deg. Intens, sier pappa. “Tens!!” sier du. Og jeg forsøker å ta mentale bilder av deg hver dag, bevare deg for resten av evigheten i hjertet mitt før du forandrer deg igjen og lærer enda mer om deg selv, om verden og om oss.

Du er så nydelig akkurat nå.

Du kommer helt sikkert til å være minst like nydelig i morgen også. Og dagen etter der. Og uka etter der. Og året etter der igjen.

Men akkurat nå kommer aldri tilbake.

Og jeg skal nyte hvert eneste sekund av det, og huske på alt jeg kan.

Nydelige ungen min. :)

Related Posts with Thumbnails
Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting