“Sie det!” kommer det fra sofaen her. “Akkujakk.”.
Verdens mest skravlete og veslevoksne jente på snart 20 måneder sitter og snakker med seg selv og med meg mens jeg sitter her og hadde tenkt jeg skulle skrive litt. Det er ikke så lett å skulle noe og snakke om noe annet, så da kan jeg like gjerne skrive om språket hennes. Det skjer nemlig så rivende fort her i huset for tida at jeg gjerne vil bevare øyeblikket for ettertiden, som best jeg kan. Allerede i overimorra har hun lært noe nytt igjen, og det er forbi.
Men akkurat nå sitter hun med morgen-smoothien sin og snakker.
“Da sier vi det. Akkurat.”
I dag var det hun som bestemte hvilken bleie hun skulle ha på. Jeg spurte ikke engang, hun tok bare et blikk på bleiestabelen og informerte sin humrende mor om at hun ønsket å ha på seg “jijja beia” i dag. Og den lilla bleien ble det altså. Hun kan nemlig ganske mange farger etterhvert, og “jijja” og “joosa” er visst absolutt å foretrekke. Men “jansj” er også brukbart, altså!
Da vi kom til trappa, hadde mor tenkt å assistere sitt avkom som stod der med både baby og “jijja beie”, men nei. “Jidde søl tappa”. Jeg måtte dog rydde vekk strykejernet som også stod der og var på vei opp, for “den æ faaali!” i likhet med alt annet som har ledning på seg. “Den bååke”, må vite. Strykejern er som kjent plagsomme sånn.
Hun er også svært glad i å synge, og yndlingssangen hennes for tida er sin egen versjon av “Bjørnen sover”. “Den æ faaaaaaali, baje faaaaaaliii, bøøøn æ faaaaali, isebøøøn faaaaali!” er verdens vakreste sang, synes mamma. Hun forundrer seg dog noget over hvor denne isbjørnen egentlig kommer fra, men antar det var den utstoppede varianten på ei kro vi spiste på for et par uker siden som er den skyldige i så måte. Farlig er den i alle fall, derom finnes ingen tvil.
Andre sanger på repertoaret er “Bæbæjam-jajaban”. Og “SojepitteDATT!”. Det hender pappa ikke er like glad for at både sola og Petter Edderkopp deiser ned i hodet hans med et brak når han sover og aner fred og absolutt ingen ro, men det får bare stå sin prøve.
Det hender til og med fireordssetningene kommer innimellom nå. Treordssetningene er i alle fall på plass, og det hender stadig man får instrukser om at “mamma bæje senga”, “mamma tåååte Jidde (mamma sove med Vilde)” og så videre. Og hun kan si fra når noe er dumt, og hva hun mener er den beste løsningen på det. I dag tidlig skar hun seg litt på sugerøret på smoothien, og da var det “jondt i munn!!” og “bååse” som var løsningen. Og så “diisa!!” hun samtidig, og da måtte “mamma hente tøkkepii” så vi kunne tørke opp elendigheten.
Hun er så kjempeflink, og det kommer så fort alt mulig nå. Og jeg ler meg nesten fillete når hun først skal ha “pupp i foffa” og så utbryter “nei nåå!!! Nå igjen??” med et lurt smil. Lille puppevraket (aka Puppejaak) er også et lite ekko, og hun trenger ikke høre ting så veldig ofte før de er et integrert element i hennes vokabular.
Mamma må passe seg heretter, skjønner hun. Men du og du så morsomt det er!



Posted in
Tags:





