I min familie gjør vi ting ordentlig når vi først skal gjøre noe. Vi har visst bestemt oss for at vi bare skal føde jenter, og vi gidder ikke føde noen pinglejenter heller. Alle babyene som har kommet ut av oss de siste årene har faktisk veid over 4 kg. Skal det være, så skal det være!

Jeg tror jeg må ha vært 33 uker på vei når sf-målet skar ut av det grønne normalområdet og ut på det hvite. Deretter ville det ingen ende ta, og etterhvert som jeg nærmet meg termin så lå jeg faktisk halvannen cm eller noe sånt utenfor hele den boksen som charten ligger i. Det var rimelig åpenbart at det ble et stort barn. En måned før termin får jeg beskjed om at ungen min faktisk veier 5.2 kg, og en uke før sier vektestimeringen at hun veide 6400 gram. Needless to say, det ble litt kaos!

Jeg ville helst føde vaginalt. Selv med en så stor unge – og jeg klamret meg til håpet om at de måtte ha lest målene feil. Legene kranglet seg  mellom om det var forsvarlig å la meg gjøre det, og da jeg dro på føden med taktfaste rier en uke før termin, valgte de å beholde meg der over natten selv om jeg ikke hadde åpning og fødselen i utgangspunktet ikke hadde begynt engang.

Heldigvis hadde de også vett til å gi meg riedempende sprøyte der jeg lå. For det var antagelig den (og en lege som ikke var villig til å ta noen sjanse med ungen min) som reddet meg fra den fullkomne katastrofe.

Vilde reagerte nemlig på medisinene sånn at det ikke var mulig å avgjøre om det var medisinene sin skyld eller om hun bare hadde det veldig dårlig der inne i magen, så keisersnitt ble beordret prompte neste morgen. Heldigvis.

Profilbilde, 38 uker og 2 dager på vei...

I dag sitter jeg og leser følgende:

Först när Maria var i vecka 43 gick läkaren med på att sätta igång henne. Förlossningen slutade med att Maria fick klippas eftersom barnet fastnade på vägen ut. Efter att läkaren dragit sex gånger med sugklockan och två sköterskor hjälpt till med yttre press kom Elton ut. Då hade Marias ändtarmsmuskel spruckit sönder helt och hon hade förlorat mer än två liter blod. Elton visade sig väga 5 380 gram. KILDE

Og jeg kjenner jeg er svært, svært takknemlig for at det ble keisersnitt og ikke vaginal fødsel på meg. De hadde riktignok bommet på vektestimeringen, for hun veide “bare” 5250 gram når hun kom. Men hodeomkretsen hennes var 37,5 cm, noe som tilsvarer en tre måneders gammel baby. Og jeg blir litt skremt av å tenke på hvordan dette kunne gått – faktisk hadde jeg 3 uker igjen før de måtte ha satt meg i gang. Og da ville hun antagelig vært betraktelig større.

Nyfødt, "liten" Vilde!

Jeg får aldri vite om jeg ville klart det. Men noen sjanser er det ikke verdt å ta, og jeg vil heller bruke resten av livet på å lure enn på å vite at det ikke gikk likevel. Og jeg er evig takknemlig for at det var akkurat den legen som var på jobb akkurat da – for jeg kom hjem med Verdens Vakreste Vilde i armene mine, kanskje takket være ham.