Ja, jeg hadde i utgangspunktet tenkt å bruke denne bloggen for å dokumentere en hjemmeværende mors virkelighet. Hvordan det egentlig er å ha så mye tid sammen med barna, til å ta seg av familien og pleie kjærligheten, til å lage god og næringsrik mat og alle de fine, hyggelige tingene. Koselig det, sant?

Ikke alltid.

Du har også sånne dager som i dag. Eller helger som denne, for å være mer presis.

I går var det lørdag, og han kom hjem fra jobb klokka tre. Han jobber nesten alltid på lørdag – da går det bare LITT i minus. Det vil si at han må legge seg tidlig på fredag, så fredagskos utgår. Når han kom hjem, dro vi på besøk til svigerinna mi og hennes familie. Der var vi til Vilde skulle sove.

Og så gikk  far og datter og la seg.

Og så sovna de.

Og så bestemte jeg meg, vel vitende om at det er umulig å vekke ham, for å gjøre ende på ensomheten og legge meg selv også. Vanligvis bruker jeg den tida til å jobbe på, men i går var jeg bare altfor sliten og selskapssyk.

Han stod opp med Vilde når hun våkna klokka sju, så  jeg endelig fikk sove av meg noen jobbenetter.

Fire timer seinere stakk han for å hjelpe svigerfar med et eller annet.

Og her sitter jeg aleine igjen, med ei jente som ber meg om å “sinne pappa”.

Det var den helga.

Og det var ikke sånn det skulle bli.

Tid mor har tilbrakt med samboer denne helga: fire timer, på besøk hos hans søster.

Jeg vurderer å sette inn en kontaktannonse snart.