Jeg skal vedde på at du tror jeg er undertrykt.

Jeg skal vedde på du tror at min mann er bortskjemt, og at han kommer hjem til funklende rene gulv, varm middag ferdig på bordet og en salmiakkduftende og sliten kvinne.

Men jeg beklager å måtte skuffe deg.

Ja, jeg er hjemmeværende på heltid sammen med vår datter på 21 måneder. Og selv om overfor skisserte virkelighet kanskje var sånn jeg hadde tenkt og planlagt at det skulle bli (bortsett fra undertrykt-delen!), så ble det bare ikke sånn.

Hvorfor?

Fordi jeg fant den mannen jeg fant. Eller han fant meg, derom strides fortsatt de lærde (altså jeg og han).

I starten stresset jeg ganske mye dette i hodet mitt. Jeg hadde klare formeninger om at siden jeg var hjemme, så skulle alt husarbeid tilfalle meg. Det skulle bare mangle, når han er ute og jobber 6 dager i uka og jeg tilbringer store deler av dagen i heimen, for ikke å snakke om hvor praktisk det er å ha kontrollen og planen på ting selv. Du vet, riktig rekkefølge og oversikt over hva som må gjøres når og alt det der.

Men nei.

Der jeg skulle sette på en mørkvask, gikk det plutselig en hvitvask i steden. Tingene mine ble ryddet vekk og lagt på steder ingen noengang kunne forestille seg at de ville legges. I alle fall ikke jeg. De hadde bare blitt “gjort av”, helt uten min medvirkning og vilje. “Ryddekopp”, kaller jeg ham.

Senere har jeg lært meg å sette pris på dette. Det er absolutt ingen fare for at verden går under om jeg faller fra en stund. Min kjære samboer lager middag nesten like ofte som meg, på eget initiativ. Han handler mat oftere, selv om det er jeg som skriver meny og handleliste. Og jeg tror jeg akkurat vant kampen om klesvasken, for hvis jeg bare er litt i forkant og sørger for at det allerede går en vask når han kommer hjem fra jobb, så får jeg den rekkefølgen jeg vil ha på ting selv.

photo credit: Sukanto Debnath

Akkurat i dag har han fri fra jobb, så nå tok han med seg Vilde og dro ned på kommunen. Vi trenger nemlig flere bioposer til matavfallet, og selv om han lette i to butikker så fant han ingenting der. Etterpå skal de på dyrebutikken for å kjøpe høy til Marvin, før de begynner å rydde garasjen sammen med bestefar. Her om dagen klipte de plenen og monterte sykkelsete sammen. Min datter vet hva en spiker og en skrue er, og hun vet hvordan de skal brukes. Og faktisk får hun mer mannlig påvirkning i livet sitt nå enn hvis hun hadde gått i barnehage på fulltid.

Det er han som alltid tar kveldsstellet og legging. Det tar nemlig dobbelt så lang tid om jeg skal få henne til å sovne, av en eller annen grunn. Tro meg, jeg prøvde i går når han var på kino. Jeg tror jeg brukte en time på å synge, kose, prate, leke, amme, kose, prate og synge litt mer. For pappa er det visst bare å prate litt om dagen som har vært, og så er det natta. Og sånn har det vært lenge.

Jeg ville ikke nølt et sekund med å overlate verken hus eller barn til ham på heltid, over lengre perioder. Faktisk snakket vi om det når vi ventet Vilde også, og for oss var det faktisk et reelt alternativ å la meg gå tilbake til skolen og han ta permisjon fra jobben sin. Men det lot seg ikke gjøre. Man savner en leder mer enn man savner en student, og jeg var den minst uerstattelige av oss der hvor vi var da.

Jeg er for min del veldig glad for at det ble meg. Men han hadde antagelig klart det like godt, bortsett fra at det da hadde blitt kronglete med amming. Uansett hvor god pappa han er, så har han jo ikke grodd pupper enda.

Men jeg kan altså, med litt blandede følelser, konstatere at jeg ikke er like u-likestilt som jeg kanskje i utgangspunktet skulle ønske at jeg var. Jeg får bare gjort veldig lite med det. Jeg har rett og slett en for altfor bra mann.

Og vet du hva?

Han ble også oppdratt av en hjemmemamma.