Barn og søvn – og vår løsning på det

Siden fagpersonene aldri synes å bli enige, er det for det meste opp til foreldrene selv å finne ut av hvordan leggingen fungerer best og når den skal skje. Vi har også tumlet litt frem og tilbake med samfunnets forventninger og velmente råd, men vi har latt eksperten selv, nemlig Vilde, få fortelle oss hva den beste løsningen er.

Den er enkel. Banal, nesten, men den fungerer veldig godt:

Sov når trøtt, stå opp når våken.

Enkelt og greit.

Da hun var bitteliten betydde dette at vi la oss i ett-tida om natta (hvilket korresponderte perfekt med når jeg pleide å legge meg da jeg var gravid), og vi sov til halv to om dagen. Dette justerte seg jo av seg selv sånn gradvis, og nå er vi oppe en gang mellom åtte og halv elleve, avhengig av når vi la oss.

Det er nemlig tull at barn må sove om de vil eller ei klokka 19:00 sharp. Det er ingenting som tyder på at dette er det beste, med mindre barnet da skal tidlig opp neste morgen (ja, jeg skjønner at noen unger for det første faller inn i denne rytmen av seg selv, og jeg skjønner at noen må opp om de vil eller ei også). Faktisk er det bare de kristne landene som har en slik praksis, og jeg nekter å tro at den øvrige verden har bomma så seriøst på barns behov – spesielt når man tenker på at det er de samme kristne landene som synes det er kvalmt med amming og så videre. Alt dette henger sammen, og små barn skulle tuktes, fulle av arvesynd som de var. Selvsagt kunne de ikke være oppe sammen med de voksne. Det er rart hvordan sånne ting henger igjen og nå har blitt definisjonen på det “normale”.

Men i resten av verden, altså, har man en mye mer organisk tilnærming. Sov når trøtt. Ferdig med det.

Selvsagt er det slitsomt å aldri få den voksentiden man på mange måter er kulturelt betinget til å ønske seg. Men det har også mange andre fordeler.

For det første er dette en av de største grunnene til hvorfor Vilde har fått så mye pappakontakt som hun har. Hun er jo våken og opplagt når han kommer hjem fra jobb, og i lange perioder har hun lagt seg sammen med ham også.

For det andre er dette kanskje en av grunnene til at hun er så utrolig sterk språklig (i dag brukte hun ordet “heller” korrekt, til min store forbauselse, hun snakker gjerne i setninger med 8-9 ord – og det er halvannen måned til hun fyller to). Hun har ikke sovet bort voksenpratetiden – hun har vært der og tatt del i samtalene helt fra hun var baby, hver dag, hele livet sitt.

For det tredje har vi sjeldent måttet pakke sammen og dra tidlig når vi har vært i familieselskap og så videre. Vilde er jo våken og aktivt tilstede der også, siden hun da vanligvis har fått sove litt på ettermiddagen først. Dette har i alle fall ikke skadet hennes sosiale utvikling, og hun er veldig komfortabel i sånne settinger. Vilde får i det hele tatt være med på det som skjer, og hennes horisonter utvides samtidig med det. Det tror jeg bare er bra for henne.

For det fjerde så er sengetid noe hun gleder seg til, noe hun ser frem til – vi har aldri kjempet med det, og vi har aldri latt henne skrike seg i søvn, slik vi registrerer mange andre har gjort fordi de mener det er det riktige. Soving er for henne noe utelukkende godt og positivt, og om hun blir sliten før vi har rukket å reagere, så krabber hun inn i armene mine og sier at vi skal “gå å legge åsj” med bestemt mine. “Mamma sove med meg.” Hun har lært å kjenne på seg selv, kjenne følelsen av å være trøtt, og så styre handlingene etter det og ikke etter klokka.

Jeg er derfor mest tilbøyelig til å holde med Gunnar Oftedals anbefalinger, slik Klikk.no presenterer søvnrådene. For oss har det fungert kjempebra, og jeg mistenker vel kanskje at 19:00-regimet antagelig ikke passer like god for alle. Da ville det vel ikke vært så mange som hevder at barna har et søvnproblem..?

Anbefaler forresten også siden www.barnogsøvn.com! :)

Related Posts with ThumbnailsDel på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

3 Responses to “Barn og søvn – og vår løsning på det”

  1. Ida says:

    Takk! Dette trengte jeg å lese:) Deilig å se at andre også gjør ting anderledes!

  2. Tara says:

    Godt å lese om noe som fungerer for dere!

    Vi har også fulgt guttungens egne rytme, så lenge la han seg sent. Men nå legger han seg rundt 19. Rett og slett fordi han faktsik er trøtt da. Og vi våkner før sju. En svæææææært skjelden gang av ei vekkerklokke, stort sett av en gutt som er pling, våken og vil leke!

    Av og til ønsker jeg han hadde en rytme mer lik din jente.. tenk så deilig da, om jeg kunne få sove litt lenger på “fridagene” mine! Og ikke tenke så mye på at jeg måtte forte meg hjem om jeg skulle få litt tid med ham våken på jobbedagene mine (og derfor må stå opp lenge flr jeg er våken for å komme meg dit i tide til å kunne gå tidlig hjem)

    Sov når trøtt, stå opp når våken. Slik får guttungen ha det. Mamma’n kan dessverre bre drømme om denslags… for jeg er ikke trøtt klokk sju. (Jo, jeg sovner når jeg legger ham, men jeg er ikke så trøtt at jeg vil sove hele natta) og ei heller er jeg våken rundt 6.30 om morgenen, egentlig… Menmen, guttungen har det bra, og de er jo fint :)
    Tara´s last blog ..Jeg har begynt å felle! My ComLuv Profile

  3. Jeanette says:

    Her er ting i ferd med å skje her også nå, så du er ikke alene. ;) Døgnrytmen holder på å sette seg, tror jeg, med en kveld som begynner i sjutida en gang, og en morgen som er desto tidligere. Såååå mor har bare vært nødt til å henge med på lasset, og legge seg betraktelig mye tidligere enn hun er vant med for i det hele tatt og fungere. Ikke hjalp det når Finansministeren begynner å sette restriksjoner på colaforbruket heller, for jeg drikker ikke kaffe! Kanskje jeg må begynne. :lol:

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting