Faktisk.
Jeg leste nettopp igjen at kontantstøtten hindrer barnas kontakt med far, og at den derfor bør fjernes.
Dette er bullshit, og her skal jeg forklare hvorfor.
Da Vilde var ett år og kontantstøtten begynte å gå, jobba Espen skift. Når han hadde tidligvakt stod han opp 04:40, og var hjemme 15:30. Hadde han seinvakt, dro han klokka 12:30 og var hjemme ved midnatt.
Om Vilde hadde vært i barnehagen, ville hun sett pappa annenhver uke, fra 15:30 til 18:00, da det er rimelig å anta at kveldsstellet ville begynt. To og en halv time hver arbeidsdag var den tiden de ville fått sammen på ukedagene. Og seinvaktukene? Da ville de ikke sett noe til hverandre i det hele tatt, fordi de fleste barnehager er veldig strikse på at det er viktig for barna å være der fra barnehagedagen begynner og i alle fall før 10. Hun ville vært i seng lenge før han kom hjem.
To og en halv time på arbeidsdager, annenhver uke.
Men Vilde er ikke i barnehagen. Hun står ikke opp klokka sju, og hun må derfor ikke legge seg før hun er trøtt heller. Vi står opp når vi våkner, vi, og så legger vi oss når vi er trøtte. Av og til er det i åttetida, av og til blir klokka nærmere 23 før det er natta.
Nå er han ute av skiftordningen, men Vilde fortsetter å ha sin egen døgnrytme. De får massevis av tid sammen, for hun er som regel veldig våken og opplagt når pappa kommer hjem fra jobb om ettermiddagen. Og han er allerede godt i gang med sin arbeidsdag når vi står opp, sånn at de timene hun er alene med meg blir tilsvarende reduserte.
Så. NÅR er det hun mister mest pappatid, egentlig?
You do the math.
Del på Facebook
Posted in 
Tags: 
Det er klart kontantstøtten gir en del familier og fedre fordeler, bl.a. mer tid mer barna sine. Enkelteksempler (som ditt) sier dog lite om den totale vurderingen som bør ligge til grunn for om ordningen skal fortsette eller ei.
Etter mitt syn medfører ordningen til betraktelig flere ulemper for familien, barnet og samfunnet totalt sett.
1.For det første er det mange som mottar kontaktstøtte og likevel ikke tilbringer mer tid med barna sine, men heller velger en (svart) dagmamma med usikret og variabel kvalitet.
2.For det andre er ordningen ikke behovs- eller inntektsprøvd, det vil si at en velstående frue som hadde vært hjemmeværende uansett, også mottar kontaktstøtte. Detter er penger som kunne ha vært anvendt mye bedre.
3. Og aller viktigst synes jeg er hensynet til alle de barna som lever i en omsorgssituasjon som ikke er god, men likevel ikke dårlig nok til at alternativet (omsorgsovertakelse) er bedre. Og tro det eller ei, det er ganske mange barn i Norge det er snakk om! Mange av disse barna burde vært i barnehage, men får ikke muligheten fordi foreldrene tjener på å ha dem hjemme. Det er barn som utviklingsmessig kommer veldig på etterskudd og som har store problemer med å ta dette igjen senere.
Barnehager kan være (og er stort sett) en enorm ressurs for både barn og familier, men først og fremst for barnet. Det blir feil å fokusere på at barnehager kun er barnevakt fordi foreldrene skal på jobb. Mange av oss velger barnehage fordi vi vurderer det som et veldig godt sted for barnet å være. De aller, aller fleste bhg ivaretar barna på en trygg måte og legger grunnlaget for en god utvikling sosialt, språklig, motorisk og på alle andre områder.
For min egen familie og barns del kunne gjerne ordningen ha bestått, men av solidaritet til de barna som lider (faktisk) under dette, er jeg sterkt i mot videreføring av kontaktstøtten.
(og da har jeg ikke nevnt hva det koster samfunnet vårt).
Heidi´s last blog ..Vi fant, vi fant!
For det første: det heter kontantstøtte, ikke kontaktstøtte…
1. Det er også mange barn som føler seg tryggere i små settinger enn i store barnehager, og dermed har bedre utbytte av å være hos en dagmamma. Da er det passe arrogant å fortelle foreldrene at både de og barnet tar feil, det er barnehage som er best.
2. Gjør den inntektsprøvd, da? Men da må det samme skje med barnetrygd og barnehagesubsidier. Og subsidier til eldreomsorg. Og egenandel hos legen. Skal vi fortsette?
3. Det du ikke tar med i beregningen, er kanskje at det er nettopp disse ungene som trenger mest ro i hverdagen sin. Du antar at en 40-timers arbeidsuke er optimalt for en unge som er under stress fra før av, og du antar det er bedre for barnet å slippe å være hos omsorgspersonene sine enn at vi setter inn en innsats for å styrke deres evne og mulighet til nettopp å bygge tilknytningen til ungene sine. Du begynner i helt feil ende.
Det må bli slutt på glorifisiering av barnehager og nedrakking av hjemmeomsorg. Alle dine argumenter kan snus og brukes om hjemmeomsorg isteden: De aller, aller fleste foreldre ivaretar nemlig også barna på en trygg måte og legger grunnlaget for en god utvikling sosialt, språklig, motorisk og på alle andre områder.
Undersøkelsene viser faktisk at hjemmebarn og barnehagebarn kommer likt ut hva det ikke-kognitive angår (altså det sosiale, det som har med emosjonell utvikling, kommunikasjon og så videre) – men at dette bare gjelder for de ungene som ikke er mer enn 30 timer i uka i barnehagen (regjeringens definisjon på full plass er 40 timer i uka). Det har nemlig en negativ effekt på barna, og viser seg blant annet som atferdsproblemer. Dette vedvarer til langt ut i skolealder, hvis ikke lenger.
Barnehagebarna kommer riktignok best ut hva det kognitive angår (logikk, problemløsing og så videre), men dette viser seg å jevne seg ut i skolealder uansett, og er således uten betydning i den store og hele sammenhengen.
Du finner kildene her:
http://www.hjemmemamma.com/2009/06/19/ikke-mer-sosial-av-barnehage/
og du bør også lese Tveitereids “Hva skal vi med barn?”. Han har samlet det meste som er gjort av forskning på ett sted.
Og… av solidaritet til de barna som lider (faktisk) under for tidlig barnehagestart og for lange barnehageuker, er jeg sterkt i mot en avskaffing av kontantstøtten. Vi kan gjerne diskutere hva DET etterhvert vil koste samfunnet vårt.
Edit: Les også denne, med kommentarer og linker til forskning:
http://stomm-blog.blogspot.com/2008/08/hvem-bryr-seg-om-de-srbare-barna.html
[...] det første er dette en av de største grunnene til hvorfor Vilde har fått så mye pappakontakt som hun har. Hun er jo våken og opplagt når han kommer hjem fra jobb, og i lange perioder har hun [...]
Supert skrevet, Jeanette
Er helt enig med deg 