Den gangen jeg startet nettbutikken, var det i all hovedsak med ett eneste mål i tankene. Det var den som skulle være min buffer når studielånet ikke lenger skulle gå inn på konto, men ut. Det var den som skulle sørge for at jeg slapp å forlate min datter før vi begge var klar for det, og den som helt generelt skulle gjøre det levelig her.

Her om dagen kom Det Fryktede Brevet. Nedbetalingsplanen. Fra Lånekassen.

Sannhetens time er kommet.

Det er nå jeg ser hvor kunnskapstørst jeg er og har vært de siste årene, for å si det sånn, og det er også en lettelse å vite at veldig lite av det er bortkastet. Jeg har min utdannelse, og jeg har trengt pengene når jeg tok dem ut. Men likevel er det noe med tanken på at 2500 kroner nå skal forsvinne ut av budsjettet. Hver måned. I 20 år… Nesten en halv million kroner i studielångjeld.

Det var ikke uventet, men likevel må jeg innrømme at jeg har litt søvnproblemer for tida.

Det første avdraget kommer i februar.

Dette betyr at det er nå jeg får se om et års ganske iherdig innsats med ganske få midler vil gjøre det det var ment som…

Vil nettbutikken klare det? Kan den betale studielånet mitt, og skåne min fra før av alt for hardt arbeidende postmann for denne ekstra belastningen?

Hva når kontantstøtten forsvinner i september?

Kan nettbutikken min gjøre det mulig for min kjære å kutte ned på sin egen arbeidsmengde etterhvert?

Det ser ut som om jeg kommer til å omsette for et sted rundt 80 000 kroner dette første hele driftsåret, men gudene skal vite at omsetning og overskudd er to helt forskjellige ting. Derfor sitter jeg våken nå klokka halv to på natta og legger mine planer for neste år. De økonomiske hullene må tettes, jeg må revurdere varelager og sortiment, og jeg må snu hver eneste stein og analysere hver eneste detalj for å optimalisere i størst mulig grad.

Og jeg må satse knallhardt.

Dette er ikke noen lek mer.

Dette er make it or break it…