Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs for denne jula. Du vet, en toåring med bursdag 30. oktober og så julaften knappe to måneder seinere gjør liksom ikke underverker for en allerede altfor stor lekehaug i stue, på barne- og roterom. Og når hennes mor da i tillegg ikke har noe særlig sansen for å oppdra barn til å bli storforbrukere med kredittkortstjerner i øynene bare de kaster blikket bort på alle rosa leker som finnes, så blir det jo ytterligere komplisert, egentlig.

Men det er overstått. Og jeg er så veldig, veldig lettet. Og det vil jeg nå fortelle til hele verden. Eller til alle som gidder å lese, i det minste.

Det har seg nemlig sånn at jeg mistenker at familien min har skjønt det. Eller for å si det på en annen måte: De har skjønt MEG! I det ligger det mer enn å ha fått ønskene sine oppfylt, for det ligger faktisk også en forståelse av min filosofi og aksept av mine og min lille families verdier i det – og det i seg selv er en av de største julegavene jeg kan få.

Vi fikk ingen rosa leker. Ingen hunder i vesker, ingen store mengder med tulleleker som hun aldri vil gidde å leke med likevel. Vi ble heller ikke overøst med  pynteting som ikke passer noe annet sted enn i oldeforeldres villeste fantasier, eller parfymerte pleieprodukter som bare en neseløs person vil orke å ha på seg. Og jeg vil bare si TUSEN, TUSEN TAKK for alt vi ikke fikk!

Med oss hjem på julaften hadde vi bare 4 små poser med gaver til oss alle tre. Det må være ny rekord, og det kjennes så veldig, veldig riktig og bra. For det som var oppi den forteller som sagt at familien min kjennes oss. De vet alle sammen hva som skal til for å gjøre lykken komplett.

Nå lurer dere jo sikkert på hva vi egentlig fikk, da, så jeg skal fortelle dere det. Ikke for å briefe med alle de fine, nye tingene våre, men fordi jeg faktisk ble så glad for å få det.

Vilde fikk ullklær, akkurat slik jeg ønsket meg til henne. Hjemmestrikkede sokker (tre par alt i alt), en hjemmestrikket ullbukse som allerede nå er i daglig bruk, en god trøye og strømpebukse, og en heldress i ullfleece (også i daglig bruk). Helt perfekt. Dessuten fikk hun også en pen, liten bunke med vanlige klær, som bodyer, gensere, sklisokker og et lite skjørt.

Av leker fikk hun et lite dukkehus med ustyr (og med vindmølle! ), et sett med kaninfigurer, lego med pingviner og isbjørner, en Peter Pan-film (som har forårsaket at min datter ikke tør verken dusje eller bade alene på grunn av den livsfarlige krokodilla som helt bombesikkert er der nede i vannet et sted!) og to bøker (hvorav den ene er puslespillbok, så det er et multiprodukt). Og så fikk hun formingsmateriell. To pakker med plastelina, og en med vannmaling og pensel. Min lille kunstnerspire koser seg stort.

Og det mest magiske av alt: hun og søskenbarnet hennes fikk hvert sitt sett med alvevinger og tryllestav! Min datters første reaksjon var: “Jæ kan fyyyyyy!!!! Vingej!!! ”, hvorpå min datter løfter sine søte armer mot taket og forsøker å lette så godt hun kan. Pappa måtte fly henne rundt en liten stund før behovet var dekket og det var klart for å trylle litt med tryllestaven istedenfor. Lykken var komplett, og alvedansen er satt opp på ubestemt tid.

Jeg er også lykkelig for min egen del. Jeg fikk “spikermatte” av min kjære, og jeg merker allerede god effekt på skrotten. Mammaen min hadde kjøpt en nydelig bunke med heklede duker og en pute som passer akkurat til den stua jeg nå ser komme mer og mer fram i heimen. Bilder kommer etterhvert!

Min tante gjorde lykken komplett med et nydelig pyntefat som også passer helt perfekt, og i tillegg kom det to sett med håndklær (og hold dere fast: i samme farge, som dertil passer helt perfekt med de vi har fra før!) fra Besta og Ba, og fra farmor. Vi fikk et nydelig bilde av tantungen min pluss iskrystalltapper til vinduet (perfekt, nok en gang!) av den ene søsteren min med mann, og fra den andre søsteren min med mann fikk vi boken The No-Cry Disipline Solution. Helt i tråd med hvordan vi ønsker å oppdra Vilde, så det kunne virkelig ikke blitt bedre, det heller.

Påskedukene er også på plass, siden svigerbestefars samboer hadde så mange at hun valgte å gi bort en hel haug til oss og til søsteren til Espen, noe som gjør meg litt ekstra glad fordi det faktisk er resirkulering og hun ikke hadde kjøpt noe nytt. Skotørker kom fra svigerinnen min med familie, og så fikk jeg håndarbeidsutstyr av svigerforeldrene mine, akkurat slik jeg ønsket meg. Nå skal det produseres i året som kommer!

Espen fikk en genser han likte godt og som passet så godt at den allerede er brukt og lagt på vask, litt redskaper han har bruk for og to gavekort til hans versjon av paradis på jord (for oss vanlige dødelige kjent som Platekompaniet – de er allerede tatt i bruk ).

Og så fikk vi penger, både hver for oss, til Vilde og til oss sammen, pluss sjokolade og marsipanpølser.

Akkurat nå sitter jeg hos mamma og pappa og skriver, mens Vilde leker med søskenbarnet sitt og mine besteforeldre drikker kaffe og spiser kaker i sofaen. Espen er på jobb (det er også svogeren min, så søster og to barn har kommet hjem igjen), så jeg og Vilde satt oss på bussen i dag tidlig.

Rykende ferskt bilde av Vilde-min, der hun leker med dukkeklær på sin egen måte.

Familie er slitsomt, men åh, så koselig det er å ha født et barn inn i en så tilstedeværende familie som vår. Vilde kunne ikke hatt det bedre, og ingenting gleder en mor mer enn det.

Ha en fortsatt god jul, det som er igjen av den!