En gang for lenge, lenge siden var det en ung pike som ble født. Årstallet var 1976, og hun var således 4 år gammel da 80-tallet startet.

Hun vokste opp med Madonna. Med bilder av vakre jenter med krepphår, svarte nettingvanter og blekrosa leppestift. I hennes øyne var det sånn det skulle være. Det var dette som var vakkert og fint, og hun gledet seg hemningsløst til hun ble stor og kunne kaste seg med i dansen og være like vakker og kul.

Men det var bare det at når hun endelig ble stor nok til å kunne danse klinedanser og virkelig bestemme hvordan hun skulle sminke seg og kle seg og alt mulig…

Aå var 80-tallet ugjenkallelig forbi og hadde blitt kjedelig 90-tall isteden.

Jeg føler meg fortsatt skikkelig, skikkelig snytt.

Faktisk.

Her er noen små klipp fra et par av mine gamle yndlingsfilmer.

Jeg venter fortsatt på å bli stor.

For det var jo sånn jeg skulle bli!

*snytt*