Jeg gjorde det en gang tidligere.

Shina opp hele livet mitt, altså. Ved hjelp av FlyLady.

Hun hjalp meg ut av et usannsynlig kaos av regningsbunker, helseproblemer, hybelkaniner og flate, døde mus (!) under fryseren. En vakker dag skal jeg fortelle dere om hele den affæren, hvordan jeg bokstavelig talt spadde meg selv ut av møkka og endte opp med det livet jeg har i dag, men ikke nå.

Nå skal dere heller få ta del i en aldri så liten oppussing på nå.

Nei, jeg har garantert ingen døde mus under fryseren min nå. Ikke er regningsbunkene så avskrekkende store heller, og jeg er i forholdsvis god form.

Men jeg har en 16 måneder gammel datter og et nystartet firma. Jeg har også et dertil rotete hus, og formen min kunne faktisk være et par hakk bedre. Man forbrenner ikke så mye av å sitte i sofaen og jobbe på laptopen.

Derfor har jeg altså begynt å følge FlyLady igjen, og det er meg en stor, stor glede å melde at jeg er bare en gulvvask unna å ha et ryddig og rent soverom igjen.

Denne uka har vi nemlig vært på soverommet og jobba, 15 minutter om dagen.

15 minutter. Hver dag. Det er alt.

Og det er strøkent.

Neste uke skal vi ta for oss gangen, også her 15 minutter om gangen.

Det kan selv en selvstendig næringsdrivende hjemmemamma klare.

“Are YOU living in CHAOS?” spør FlyLady meg. Igjen.

Mitt svar er et rungende, men likevel skjelvende “ja”. Igjen, det også.

Og hun fortsetter:

“When we are surrounded by clutter, we allow stuff to suck the life right out of us.”

Jeg nikker. Forstår litt for godt hva hun mener akkurat nå.  Vasser i det.

Tappes for krefter for hvert minutt som går.

Lider.

Og jeg vet det, kjære FlyLady, jeg vet akkurat hva du kommer til å si – at jeg har kjent deg i snart 9 år og burde snart skjønne hvordan alt henger sammen og at alt det du sier er så rett, så rett. Men så trodde jeg i min selvopphøydhet at min egen rutine var nok etter alle disse årene.

Og det var det ikke.

Virkelig ikke.

Derfor kaster jeg meg inn i dine omsorgfulle armer nok en gang, med såre hulk og oppskrubbede knær, for nå GÅR det virkelig ikke an å være hjemmearbeidende hjemmemamma ute av kontroll mer – jeg har en veldig sliten meg, en veldig sliten han og en veldig lærenem henne å ta vare på.

I morra den dag shiner jeg sinken min og kommer meg i gang igjen.

Og hvis noen av mine kjære lesere vil være med meg på ferden mot et nytt, vakkert og organisert liv i 2009, så kan dere se hva denne uken vil bringe her.

Hun har redda rævva mi før.

Kanskje din også?