Som en avslutning på en veldig bra uke, dro vi i dag ut mot havet – nærmere bestemt til Goffa og Mormors lille hytte.

Der fikk Vildemor hilse på to sett med onkler og tanter, et søskenbarn utenfor magen til tante og et inni, mamma sitt søskenbarn, Goffa, Mormor og Oldemor. Jeg blir stadig forundret over hvordan et så lite barn kan være så sosial og glad i mennesker – dersom du ikke er en helt ukjent mann eller gammel dame, så er du kategorisert som “venn” i hennes øyne. Hun stortrives!

Men havet? Havet er skummelt. Det bråker. Og da er det jammen godt at man sitter tett inntil mamma i bæresjalet.