Posts Tagged ‘kontantstøtte’

Er det hit vi er på vei?

–?Hvis vi insisterer på at mødrene skal starte i arbeid mens barna er unge – ut av huset til 07.30, slippe av minstebarnet i barnehagen, deretter to eldre barn på skolen, jobbe en full dag og returnere hjem til 18.00 – da må noe ofres. KILDE

Offeret det denne gangen er snakk om, er pottetrening og bleieavvenning. Stadig flere britiske barn begynner på skolen uten å ha sluttet med bleie eller fått kontroll over urin og avføring, slik at dette i stadig større grad blir et problem for skolene.

Noen har forsøkt å nekte bleiebrukerne å begynne. Det har de ikke lov til. Britiske myndigheter har derfor sett det nødvendig å lage retningslinjer for hvordan lærerne skal håndtere bleier og uhell i skolehverdagen. I tillegg til den ordinære undervisningen faller dermed pottetrening inn i programmet.

Whizzlin
Creative Commons License photo credit: juhansonin

Ja, dette er i Storbritannia, tenker du. De har en annen skolemodell der, og ungene begynner når de er fem.

Men dersom de rødgrønne nå får viljen sin, så er barnehagen obligatorisk det siste året før de begynner i heldagsskolen, og selv om det fortsatt heter “barnehage” gjøres det nå til en del av det obligatoriske utdanningsløpet uansett hvordan man ellers velger å ordlegge seg. Samtidig skal kontantstøtten fjernes, slik at fler og fler skal ut i størst mulig arbeidsstilling tidligst mulig etter at barnet har kommet til verden (ja, med unntak av fars hellige og lovpålagte uker da).

Vi ligger ikke langt bak Storbritannia.

Vi kan meget vel være godt på vei mot det samme scenarioet.

Her stilles det nemlig også krav til foreldrene om å være på jobb mesteparten av barnets våkne hverdag. Pottetrening er noe som dermed må skje i barnehagen, hvor man gjerne er underbemannede fra før. Tre voksne på 15 barn gjør det vanskelig å se når Kari må bæsje. Det er kanskje like greit å ta på ei bleie. Vi venter litt.

Faktisk er bleieslutt noe som forekommer senere og senere. Før var det vanlig at barna sluttet med bleie den sommeren de var to år, og kanskje enda tidligere. Nå ser jeg oftere og oftere at barnet gjerne er tre og til og med fire år før det kommer på tale.

En stor del av grunnen til dette, er nok at bleiene rett og slett har blitt for gode – de suger opp så mye at barnet knapt rekker å kjenne at bleia ble våt, og barna har rett og slett gått glipp av en viktig faktor for avvenning. Men antagelig er dette bare en del av bildet. Antagelig ville en hjemmeværende mor (eller far, for å være politisk korrekt) begynt avvenningen mye tidligere enn en mor (eller far…) som kommer sliten hjem fra jobb klokka fem. Døgnet har bare 24 timer, og da er det gjerne opp til barnehagen. Hvis de har kapasitet.

Og vi ender igjen opp med  spørsmålet:

Hvem er det som skal oppdra ungene våre?

Bør kanskje også vi forberede oss på en verden hvor barna bruker bleie når de begynner på skole, fordi den individuelle barneomsorgen glimrer med sitt fravær?

Ressursutnytting i heimen

Alle som noengang har hatt et hjem å holde styr på har sannsynligvis oppdaget denne universale sannheten:

Det er sinnsykt hvor mye greier vi etterhvert har liggende!

Om ikke dette er et symptom på vår forholdsvis materialistiske samfunns helsetilstand, så vet ikke jeg. Vi drukner i  ting. Ting vi ikke trenger, ting vi ikke vil ha. Og samtidig ødelegger vi planeten for å lage det. Dumskapen lenge leve?

Heldigvis er det også mange som velger andre måter å leve på nå, og gjenvinning, gjenbruk og resirkulering er vår tids mantra for de som etterhvert har gjennomskuet galskapen og er i ferd med å oppnå en ny og litt mer hensiktsmessig selvinnsikt.

“Det er ikke bare å kjøpe og kjøpe!”, fikk jeg ofte høre når jeg var lita. Likevel merker jeg jo at shopping gjerne blir løsningen for meg også, når jeg mener jeg trenger noe eller bare vil friske opp litt i heimen. Det har jeg tenkt å reflektere litt mer over i fremtiden. For kanskje jeg allerede har noe jeg kan bruke? Kanskje jeg bare kan pusse opp noe jeg har fra før? Kanskje jeg kan redesigne noe, til og med!

Jeg tror nemlig verden forsøker å fortelle meg noe i dag. Først kan jeg lese “Innred hjemmet ditt økonomisk!” i VG, og deretter får jeg tips på mail om at Handmade Home: Simple Ways to Repurpose Old Materials into New Family Treasures Ressursutnytting i heimen nå er klar til forhåndsbestilling fra Amazon.

Samtidig er jeg redd kontantstøtten synger på siste verset, og vi har ingen garanti for hvordan det blir til høsten etter valget. Denne måneden har vi nemlig fått oss en liten preview på livet uten kontantstøtte, siden vi ble stående uten leieboer i kjelleren i en måneds tid. Det gikk akkurat ikke, og sparepengene har vært gode å ha.

Blir kontantstøtten borte, er vi nødt til å tenke nytt. Og vi er nødt til å tenke ressursutnytting.

Derfor har jeg i dag sittet og bladd litt på internet etter gode ideer, og her er det jeg har kommet opp med så langt:

How to repurpose old curtains

How to repurpose pillows

Repurposeful

Trash to Treasure

Rachel Ray> Repurposing with Evette

Har du noen gode tips til hvordan man best kan utnytte ressursene i hjemmet? Føl deg fri til å dele dem i kommentarfeltet! :D

Hjemmeværende husmor vinner milliongevinst i lotto

Ja, dette er neste lørdags overskrift i avisene, sånn i tilfelle dere lurer.

Jeg har allerede planlagt hva jeg skal bruke pengene mine på. For det første skal jeg betale ned et gigantisk studielån og bli kvitt det for evig og alltid. Deretter skal jeg hyre x antall flinke folk til å pusse opp huset vårt fullstendig sånn at det går an å bli kvitt det fortere enn svint, og så skal jeg ta med mann og barn og kjøpe selve Drømmehuset. Det ligger  landlig til, er bygget i sveitserstil og har stor naturtomt med skog rundt. Denne skogen gjør jeg selvsagt om til et naturreservat, og sørger for at jaktkvoter og sånne dusteting ikke har gyldighet hos meg.

Jeg kommer også selvsagt til å investere masse penger i Hjemmemamma.com, og som en del av dette bygger jeg et eget fond. Hjemmemammafondet. Sånn at alle hjemmemammaer i hele landet kan få lov til å være nettopp det, fullstendig og totalt revnende likegyldig til hva Jens og Kristin måtte mene om hva som er det rette valget å ta eller ei.

Alle venner og familie blir gjeldfrie også, og min kjære blir selvsagt ansatt i firmaet mitt sånn at vi kan være sammen, hele familien.

Og vi kjøper en hytte.

Jeg kjøper nye sko.

Vilde skal få gå på privatskole.

Men bortsett fra det?

Bortsett fra det er livet ganske OK som det er. ;)

Endelig noe smart fra SV

Det er sjeldent det kommer noe som helst fra SV som jeg umiddelbart tar til meg som sannhet. Men endelig, altså. ENDELIG kom det noe. :lol:

Kanskje vi er så vant til kameler at jeg ikke helt husker hvilke vi har spist, sier SVs Hallgeir Langeland. KILDE

Selvinnsikt på sitt beste! :D

Men det varer jo ikke så lenge. Litt lengre ned på den samme siden står følgende å lese:

- Jeg skulle ønske vi hadde fjernet kontanstøtten. Det er helt meningsløst å betale folk for å ikke bruke et gode som er bra for barna, sier Hansen.

Et par hakk mer meningsløst å stemme på et selvutnevnt likestillingsparti som nekter kvinner å velge sin egen hverdag, kanskje..? :roll:

Sliten, men lykkelig

I disse kontantstøttedebatt-tider får jeg stadig høre (eller rettere sagt lese, for det er fortsatt ingen som har sagt dette til meg face-to-face) at det ikke er noen jobb å “bare være hjemme med barn”. Det er visst nesten for et slaraffenliv å regne, hvor man bare døser vekk dagene foran TV og da fortrinnsvis Oprah og Dr. Phil, alternert med Glamour og Days of Our Lives. Det kan umulig være så vanskelig å slenge sammen middag heller, eller å feie over gulvet sånn fra tid til annen.

Og nei, det er jo ikke det.

Selvfølgelig blir det mye mer husarbeid som må gjøres i et hus hvor det faktisk er folk mesteparten av døgnet, og det setter jo gjerne spor etter seg både her og der når man skal aktivisere barn i sitt eget hjem fremfor å la barnehagene ta seg av maling, trolldeig, fettstifter og hva man nå enn måtte finne på av egnede aktiviteter. Ofte legger man gjerne en større innsats i middagen også, og det er liksom ikke like lett å finne en unnskyldning for å servere Grandiosa for andre dagen på rad heller.

Men den egentlige jobben ligger på et helt annet nivå enn som så.

Den ligger i å være samtalepartner 24/7 for en snart-toåring som akkurat har oppdaget språkets gleder. “Mamma pjate mej pappas jakke”, sier hun klokka forferdelig tidlig om morgenen, fordi hun tilfeldigvis oppdaget at pappas jakke hang over døra på soverommet på sin vei fra klesvask til knaggen sin i gangen. Og det er grenser for hvor mye kreativt man kan si om ei jakke på et soverom, men hun krever altså språkstimulering – og hun krever det nå.

Det ligger i å aldri egentlig få mer enn to-tre sammenhengende tanker i hodet sitt på en gang, også av den samme grunnen. For det er ikke bare mamma som skal “pjate”. Det er “Jidde” også. Hele tiden. Uten. Stopp.

Den ligger i å måtte gjøre alt titusen ganger saktere enn man vanligvis ville gjort det, fordi ei lita jente skal være med på alt og hjelpe til med enda litt mer. Det som før var gjort på fem minutter tar nå gjerne et kvarter eller mer. Klesvasken? Den er tømt utover gulvet igjen mens mamma snudde ryggen til for å sette på en klesvask.

Jobben ligger i å lære seg å si “nei”. For du er jo bare hjemme, ikke sant? Selvsagt kan du komme på besøk, ta i mot besøk, reise hit, gjøre ditt og ordne datt.

Den ligger i vissheten om at du aldri noengang mer skal dra hjem fra jobb og ha fri etter arbeidstids slutt. Du HAR ingen arbeidstids slutt. Blir du syk, er det ditt problem. Barnets far kan bare være hjemme i 10 dager før han mister lønna de dagene han er hjemme. Med bare hans inntekt og en kontantstøtte som henger i en tynn, tynn tråd så kan du i grunnen ikke tenke på det engang.

Ferie? Du trenger ferie etter ferien.

Jobben ligger i vissheten om at du bare er et menneske, både i antall og i evner. Det du mangler, må du sørge for å kompensere for på den ene eller andre måten. I mitt tilfelle er jeg en introvert sjel som setter pris på å la meg synke ned i mine egne tanker. Men ungen min er ekstrovert. Hun elsker mennesker, og det må jeg gi henne. Jeg må gi henne lekepartnere, for å veie opp mine egne mangler på det området også. Det krever selvinnsikt. Det krever at jeg må velge noe annet enn hva jeg helst ville valgt for min egen del mange ganger.

På toppen av dette har du samfunnet rundt deg som forsøker å fortelle deg at innsatsen din ikke er verdt noe. At du tilogmed skader både deg selv, ungen din, resten av verdens kvinner og det øvrige univers med å ha valgt hjemmemammatilværelsen fremfor en ordinær jobb.

Om jeg fortsatt hadde jobbet i barnehage, så ville jeg tilbrakt dagene med å gjøre nøyaktig det samme som jeg gjør nå, bare med mindre kjærlighet og omsorg enn det jeg føler for min egen unge. Jeg ville laget mat, jeg ville vasket gulv, jeg ville sunget barnesanger, dratt på turer, tørket snørr, skiftet bleier, plastret knær, trøstet, bysset, båret, lekt og stimulert. Og det ville være så mye verdt for samfunnet at man ville lønnet meg for det og skrevet artikler om at det var for få av mitt slag i avisene.

Jeg har aldri i mitt liv vært så sliten før som det jeg er nå. Men jeg har aldri vært så lykkelig før heller.

For jeg får tilbringe hverdagen sammen med ungen min. Jeg får se henne vokse, lære og mestre. Jeg vet hva (nesten) alle de nye ordene hennes betyr, fordi jeg er der sammen med henne og forstår hva hun forsøker å fortelle meg. Jeg fikk se henne gå sine første skritt, og det var meg hun gikk dem mot. Det var ikke bare noe jeg fikk fortalt i forbifarten i en garderobe av en halvfremmed dame.

Jeg var der. Jeg ER der. Og jeg kommer til å ofre nesten hva det skal være for å få fortsette med å være det også.

For jeg vet jeg har valgt riktig.

Hyttedrømmen

Da jeg var lita, var jeg ofte med besteforeldrene mine på hytta. Jeg blir nostalgisk bare ved tanken, og minner om kongledyr og magiske skatter i form av bergkrystall, frisk luft og myrull kommer strømmende. Det var en fin tid. Det kiler i magen ennå når jeg tenker på den huska vi hadde der.

Nå, i voksen alder, har jeg i min dumhet bosatt meg midt i en boliggjørme med naboer på tre sider og sentrum bare få minutter unna. For meg, som heller trives mye bedre i skog og utkantstrøk, var dette et mindre smart trekk sånn sett – for samtidig er det dessverre sånn at min kjære barndomsparadis har vandret ut av min rekkevidde og inn i armene til andre deler av familien. Jeg har aldri helt kommet over det, men sånn er nå engang livet. Hytter skal følge slekters gang, og det er det ikke stort man kan gjøre med.

På Espen sin side er det det samme. Der er det også andre deler av familien som naturlig overtar den hytta han var på da han var liten. Pappa har også i de senere år entret farmor og farfars hytte mer og mer, og det hender innimellom at vi blir med mamma og pappa dit. Det er bare det at det blir så innmari feil for meg. Den ligger nemlig ved sjøen, og fjellduften glimrer med sitt fravær. Det at den såkalte hytta er fysisk avskåret fra sjøen av både en hovedvei og en togbane gjør det aldeles ikke bedre. Så mye for fri natur!

Jeg trenger en hytte.

Virkelig.

Så det ser ikke ut til at vi har noe annet valg enn å kjøpe oss vår egen hytte og bygge våre egne tradisjoner, sånn at vi kan gi videre til Vilde det vi selv fikk da vi var små. Jeg kjenner det er brennende viktig for meg å tilføre henne noe mer enn hard asfalt og eksos, og hva er vel da bedre enn å ha en hytte tilgjengelig? Jeg og henne er jo faktisk alene hjemme om dagen også, så en hytte i rimelig avstand ville bety at vi bare kunne stå opp tidlig og dra på en liten hyttetur mens Espen er på jobb – så kunne han enten komme etter (om han fikk låne en bil), eller vi kunne være hjemme til middag.

Log cabin
Creative Commons License photo credit: Ernst Vikne

Det er bare et bittelite problem.

Vi er ikke rike. Vi lever faktisk på en inntekt akkurat nå, for det er en stund til bedriften min har vokst seg så stor at jeg begynner å ta ut lønn derfra selv. Og dersom kontantstøtten forsvinner i tillegg, hvis AP og SV fortsatt får regjere (måtte alle gode makter forby!!), så kan vi bare glemme alle andre drømmer enn mat på bordet og klær på kroppen. Da hjelper det ikke så mye at Klikk.no i dag kan fortelle at man nå kan få fjellhytter til under en halv million.

Kanskje vi har råd til et telt.

Kontantstøtte eller ikke kontantstøtte…

…for mange ER det det store spørsmålet.

Vi kan risikere at den forsvinner helt til høsten, dersom det igjen blir AP og SV som regjerer etter valget. For oss vil det bety at 75% av månedens matbudsjett forsvinner, og med en husholdningøkonomi som allerede er kuttet ned til beinet betyr dette at vi kommer til å måtte bytte ut sunn mat med litt mindre sunn mat – det er som kjent billigere med Grandiosa enn hjemmelagd middag av ferske råvarer.

Det ville være fint å vite sikkert hvordan og når kontantstøtten forsvinner, hvis den gjør det. Der er jeg helt enig med Høybråten, for det betyr i så fall at vi bør begynne å tenke på justeringer allerede nå.

Selv om jeg så inderlig ønsker at det ikke vil bli nødvendig.

Hvis dette er et tema som engasjerer deg, har jeg skrevet en del om det på Hjemmemamma.com.

Kvinnefiendtlig??

Kontantstøtten er barne- og kvinnefiendtlig, om vi skal tro Jan Bøhler og Oslo AP. Den setter barn utenfor og sørger for å holde kvinnene langt unna karrieren sin.

For noe reinspikka bullshit!!

Barnefiendtlighet er å skille barnet fra foreldrene sine og sette det på en institusjon med varierende kvalitet fra den første bursdagen. Det er å gi en ettåring en arbeidsuke på 40 timer + i uka, og kanskje muligens to – tre timer sammen med foreldrene sine løpet av en arbeidsdag.

På fredag kunne avisene melde om rekordhøye antall henvendelser fra barn til krisetelefonene, og at gjennomsnittsalderen på disse har sunket ned til 11 år. Disse ungene har ingen voksne de føler de kan snakke med, som er tilstede for dem.

DET er barnefiendlighet, kjære Bøhler, og du er med på å skape det med sånne utspill som dette.

Og kvinnefiendtlighet?

Kvinnefiendtlighet er å automatisk anta at det viktigste i livet til en mor er å komme seg fort ut i arbeidslivet igjen, sånn at hun kan legge verden for sine føtter og tjene masse fine penger.

Det er å si at det er viktig med valgfrihet, og så ta fra oss det mest åpenbare alternativet.

Kvinnefiendtlighet er å be oss selge våre barns barndom og ofre den på likestillingens alter. For penger og en fin arbeidstittel i bytte.

Det er å be oss om å overlate ungene våre til noen andre hele dagen, så vi isteden kan gå å utøve omsorgsyrker og ta oss av alle andre isteden.

Og om dere ikke har sett en fiendtlig KVINNE før, så skal dere hæren fløtte meg få se det om dere prøver å ta fra meg ungen min.

Hun skal nemlig aldri bli en av dem som trenger krisehjelp fordi foreldrene hennes ikke var der for henne.


Related Posts with Thumbnails
Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting