I går satt vi og diskutere hjemmemammatilværelsen med min far, som forsåvidt er på “vår side”. Utfordringen, om man kan kalle det det, er dog en 80-årsdag som snart kommer opp, og på hans side av familien er man rødstrømpe og AP-kvinne så det holder. Min kusine har visst sågar uttalt at hun er sterkt i mot hjemmemammaer. Og jeg kan jo ikke si jeg gleder meg nevneverdig til å kaste min lille familie inn i løvenes røde hule i denne bursdagen, men det får stå sin prøve.

Uansett, i lys av dette begynte vi å snakke litt i går. Kusine mener visst, blant annet, at mors hjemmetilværelse hindrer far i å få kontakt med barnet sitt. Og min kjære, som vanligvis liker å ligge lavt i sånne diskusjoner, sa plutselig noe jeg ikke egentlig har tenkt over selv engang:

Hvis vi begge skulle jobbe og Vilde gått i barnehage, så ville jeg ikke sett henne i det hele tatt annenhver uke.

Og det har han faktisk helt rett i. I seinvaktuka hans ville jo Vilde vært i barnehagen de timene om formiddagen som han er hjemme ¹. Og hun ville vært langt inn i drømmeland når han kommer hjem rundt midnatt.

For en tanke!

Og jeg tenker litt videre også. De få timene de har sammen nå når han har tidligvakt… De ville jo blitt enda mer forkortet. La oss si at vi begge sluttet på jobb klokka fire. Da ville vi måtte trekke fra kjøring og henting før vi endelig hadde vært hjemme og hatt tid til hverandre. Jeg antar vi hadde vært hjemme mellom halv fem og fem? Kveldsstellet begynner i sekstida. Han ville dermed ha sett henne i halvannen times tid mandag til fredag i tidligvaktuka. Middag og kveldsstell inkludert. Kveldene ville dessuten ha blitt brukt til klesvask, gulvvask, husarbeid, rydding… alt det jeg nå gjør på dagtid må jo tross alt gjøres, og dermed hadde vi ikke hatt så mye tid til hverandre heller.

Er det dette som er likestilling? Er dette Vildes og pappas beste?

Er ikke dette den dårligste dealen noensinne?

Han er mye borte, siden han jobber 100% og pendler samtidig. Men i seinvaktukene er det han som står opp med henne om morgenen og har henne hovedsakelig til han går på jobb halv ett. I tidligvaktukene er han hjemme litt over klokka fire, og kommer hjem til ei jente som nesten begynner å hyperventilere av fryd når hun hører pappalyder fra gangen. Middagen er som oftest allerede klar, klærne er rene… ja, i det hele tatt kan pappa kose seg med jenta si uten å tenke på så veldig mye annet.

Hindrer fars kontakt med barnet? Sludder og pølsevev.