I dag har vi hatt en særdeles aktiv dag til oss å være. Siden det ville bli mye ut og inn av bilen, og siden dagens timeplan inkluderte en vaksine, falt valget på en ringslynge. Kjekk og enkel og ta av og på, pluss at det kan være greit å følge med på ansiktsfarge og slikt når vaksine/sykdom er inne i bildet. Da er det greit med hoftebæring, så jeg ser ansiktet hennes hele tida og kan kjenne på panna sånn med jevne mellomrom i tilfelle feberen skulle sette inn.

Først var var vi på Posten for å hente en rekommandert sending. Vilde-min var seg selv lik, og stråla som ei sol når hun kom på plass i slynga. “Hei!” sier hun til alle hun ser, og er så høflig og søt, atte! Og postdamene smilte og sa “hei!” og vinka tilbake, og Vilde smilte enda mer og rakk tilogmed armene ut til den ene av dem.

Så var det inn på helsestasjonen, for veiing, måling og vaksinasjon. Der inne ble jeg spurt av helsesøster om jeg drev med instruksjon i bæring, fordi hun hadde hatt et par stykker der inne som gjerne ville, men ikke visste hvordan. Hun hadde sendt dem inn på den andre siden min, Hjemmemamma.com, og jeg håper de fant instruksjonsvideoen jeg lagde i vår – jeg skal gå inn etterpå og sette opp en litt mer synlig link, i tilfelle flere kan ha nytte av den. Og så skal jeg legge den ut her også, i et eget innlegg.

Her i byen er det forresten Åpen Barnehage hver onsdag, og både jeg og et par andre bærere pleier å være der. Så hvis du ser oss, er det bare å spørre – de fleste bærere demonstrerer nemlig med glede!

Etter endt kontroll dro vi en tur på handlesenteret fordi jeg skulle lete opp et par ingredienser til det nye prosjektet inne på Selvgjort.com (jepp, jeg har blitt skikkelig bitt av bloggebasillen ), og fordi jeg trengte en ny mascara. På igjen med slynga, og oppi igjen med jentungen. Og nok en gang strålte hun som en sol, og sa “hei” til de fleste vi møtte på vår vei. Inne på apoteket ble vi stående i kø, og da tok hun kontakt med en eldre dame, en annen mamma og en litt stor gutt – alle sammen var borte og snakket og tullet med henne, og hun solte seg til fulle i glansen, la hodet på skakke inntil mamma’n sin og smilte og snakka og lo med alle de morsomme nye vennene sine. Inne på helsekosten etterpå snakket hun også med dama bak kassa, som forresten påpekte at det så ut som om hun hadde det så godt oppi slynga, og inne på Cubus snakket vel kassedamen litt mer med Vilde enn hun faktisk gjorde med meg.

En liten tur innom dyrebutikken ble det også på veien hjem, og Vilde har dermed sett en papegøye for første gang i livet sitt. Og marsvin. Og mus. Og undulater og fisker og tilogmed tarantellaer. Det har i det hele tatt vært en svært opplevelsesrik dag.

Det jeg liker best, er at hun har fått så mange positive tilbakemeldinger på seg selv. Folk har smilt til henne og smeltet helt over hennes vennlige imøtekommenhet, og hun har fått oppleve at hun mestrer det å søke kontakt og ta initiativ.

Antagelig er det en del av hennes medfødte natur, men jeg liker likevel å tenke at all bæringen kan ha dyrket frem dette enda litt mer i henne. For det første fordi hun har fått en veldig trygghet i å alltid ha vært fysisk og mentalt nær foreldrene sine, men også fordi hun svært sjeldent har blitt puttet ned i en vogn og gjemt bort. Hun har alltid vært oppe i høyden og kunnet møte blikkene til dem hun ser, isteden for at de bare har sett over (og faktisk oversett) henne. Jeg tror det har hatt mye å si for hennes kommunikasjonsevner, og jeg tror dette i stor grad vil være med på å påvirke hennes eget selvbilde etterhvert som hun utvikler seg.

Dessuten ville jeg vel neppe orket å bære 10.6 kg i armene ned den trange trappa i dyrebutikken bare fordi, som vi gjorde i dag, og i alle fall ikke blitt der så lenge som vi ble. Med andre ord har bæretøyet vært med på å gjøre denne dagen til en betraktelig mer innholdsrik dag for lille jenta mi enn den ville blitt fra en vogn, så jeg er i grunnen ganske fornøyd, jeg!