Det er ikke så ofte min datter lar seg fascinere nevneverdig av mammas laptop, men i dag klarte selv ikke hun å holde stand: Jeg spilte nemlig VG-videoen av det nye spillet Englekræsj, der hun samtidig satt på fanget mitt og koste seg.

Plutselig hørtes et særdeles nøgd “MMMMM!” akkompagnert av et triumferende smil og et kjapt blikk bort på meg, før hun igjen fortapte seg i den spennende videoen. Og så begynte hun å le.

Dette falt åpenbart i smak!

Mammaen er litt ambivalent til det hele.

På den ene siden er det kjempeartig å se at hun nå har oppdaget det visuelle media, men på den annen side er det høyst urovekkende. La TV-alderen begynne, liksom..?

Men så kjenner jeg jo samtidig at jeg blir dypt misunnelig på henne. Hun har jo TID, ikke sant..! Jeg, derimot, som er ihuga Spyro-fan har fortsatt ikke rukket å pakke opp det nyeste spillet en gang. Tanken var å spille vekk ventetida mot Vildes fødsel, men først var jeg så kvalm at jeg ble bilsjuk av selv å se på et bilde som ble flytta fra den ene veggen til den andre – og så var det brått umulig å sitte bekvemt uansett. Siden… Vel. Turbotida har begynt.

Likevel aner jeg nå bedre dager. Med englekræsj og min datter, bare hun blir bittelitt større.

For litt må man jo unne seg. Og jeg lover på tro og ære at vi fortsatt skal ut på maaaange skogturer!