Hun begynte liksom å snakke forrige onsdag, hun.

I badebassenget strakk hun seg plutselig ut og sa “Ba!” til ballen. På veien hjem sluttet hun å gråte da vi kjørte forbi en veivesenbil, fordi hun ble så fascinert av  det fine “iiijs!”et. Og da vi var hjemme, ville hun ikke sove fordi hun måtte lese “bo” med “baby” i.

Plutselig stor!

Jeg sitter og blir mer og mer satt ut for hver dag som går, fordi det kommer så innmari mye nytt så innmari ofte. Her er vokabularet pr i kveld, 13 måneder gammel:

• mamma
• pappa
• lys (iis)
• ball (ba/bajj)
• baby
• æsj (æss)
• mat (namnam)
• sutt (nam [viktig forskjell fra mat, altså! ])
• hund (vovva – i grunnen alt med fire bein)
• mø (mmmm!)
• bok (bo eller noe sånt)
• fugl (pippipp)
• pupp (buuu) (betyr av og til også drikke og spise andre saker)
• se
• se der (se dæ!)
• der (dæ)
• ja (a, akkompagnert med heftig nikking fra livet og opp)
• nei (ei, akkompagnert med minst like heftig risting på hodet og hvis det er VELDIG nei, så krummer hun hele overkroppen så ingen skal løfte henne opp )
• bade/badeand (baba)
• tittei
• pus (pjsss)
• hade
• hei
• oi
• hoff (hoh!) (sagt full av ærefrykt, pekende på ovner)
• takk, takk (ta-ta.) (har hun sagt lenge, og sier det tilogmed om hun bare får noe av oss. Høflige barnet. )

Og så vet hun veldig godt hva “middag”, “sulten”, “bæsja” og “skifte bleie” betyr. For eksempel.

Store lille ungen min. Plutselig kunne vi føre en samtale…